Tre lærerstudenter på utveksling i Australia

Thea-Kristin, Hege og Lisa Mari som går GLU 1-7 på Stord og tar et semester i Australia ved University of the Sunshine Coast. Les om hvilke erfaringer de har fått der.

Sunshine Coast ligg på austkysten av Australia. Byen ligg i «The Sunshine State» Queensland. Sunshine Coast har omlag 300 000 innbyggere og er Australias 10. største by. I Sunshine Coast er det ikkje eit klart definert sentrum, men fleire. Nokre av de kjente stadane er Mooloolaba, Noosa og Maroochydore. Både Mooloolaba og Noosa har veldig fine strender og gode moglegheiter til å surfe. Langs heile kysten er det strender, men desse er nokre av dei mest kjende. I Maroochydore finn du blant anna Sunshine Plaza som er eit stort og flott shoppingsenter. Her har dei også kino og restaurantar. Ocean Street, som er ei gate i Maroochydore, er full av restaurantar og nattklubbar. Her er det masse liv kvar helg! I Sunshine Coast finnes det også masse fine turområder. Dette inneberer både fjell og skog, noko som varmar eit norsk hjarta.

Glass House Mountains & Alex Head beach, nært Mooloolaba

Området som skulen ligg i, heiter Sippy Downs. I nærleika finnes det matbutikkar, restaurantar, eit apotek og sjølvsagt nokre liquor stores då det er mange studentar her. Om du ikkje er så heldig som oss og ikkje har ein australsk ven med bil (hihi), er det veldig lett å kome seg til andre delar av Sunshine Coast med buss. Det går ofte buss, men ikkje på kveldstid. Kjøpar du deg busskort kostar turen rundt $2.50.

Sunshine Coast har fram til no gitt oss mykje sol og varme! Det er omlag 26 grader her kvar dag. Det er ein del sol, men det regner også i blant. I byrjinga regna det berre på kvelden og natta, men nå mot våren regnar det også på dagane. Det blir veldig varmt når ein er ute og det er viktig å smøra seg med solkrem! Her nede brukar me faktor 50+. Brukar du lågare faktor enn dette vil du bli brent! Dette veit me, for me pratar frå eigen erfaring.

Sunshine Coast ligg forholdsvis sentralt til i forhold til resten av Australia. Det er lett å kome seg til Brisbane som berre ligg 2 timar unna med tog. Også her kan du bruke busskortet for å få rabatt! Sunshine Coast har ein liten flyplass kor du kan reise til Sydney, Melbourne og Adelaide, og frå august til oktober har dei også fly til Auckland, New Zealand. Du kan vera heldig å finne billige billettar hos billige flyselskap, slik at du ikkje treng å bekymra deg for pengebruken. Me kjem oss blant anna til Sydney for $69 (450 kr) ein veg!

Brisbane & Byron Bay

University of the Sunshine Coast

Universitetet me går på er ny og moderne, med kenguruar hoppande på campus. Der er over 10 000 studentar fordelt på fleire campusar. Me går på den største, som er i Sippy Downs. Det er mange internasjonale studentar her, og første dag i Orientation week, var det informasjonsdag om det å bu i Australia. Alle på universitetet er veldig hjelpsame og hyggelege. Me er i semester 1, som går frå februar til juli, noko som betyr at det er første semester for mange Australske.

På campus er det fleire caféar, bokhandel, reisebyrå, stort bibliotek, treningssenter, idrettsanlegg, student guild club (studentsamskipnad) og security som passar på deg om du sit på biblioteket til langt på kveld.

Undervisninga vår på USC varierer mellom lectures og tutorials. Andre fag har også workshop og lab, alt etter kva du studerer. Her må ein ta fire fag, som tilsvarar tilsaman 30 stp., og kvart fag har 1-2 timar med lectures og 2 timar tutorial kvar veke. Lectures er ei forelesing for alle studentar som tek faget, ofte i eit stort auditorium. Tutorials er i klasserom, og her er det meir diskusjon og aktivitetar. Timeplanen lager ein før avreise, og er ein tidleg ute får ein fleire dagar fri i veka.

Faga me tek her er Human development and learning, Teaching mathematics in the early years, Individual learner needs og Investigating the world around us. Dette er ei blanding mellom første- og andre- tredjeårsfag. Dette gjer at me går i klasse med mange forskjellige folk.

Human development and learning og Mathematics er dei faga me likar best. Lærarane er gode, og innhaldet er interessant. I matematikken fokuserer me mykje på korleis me skal undervisa i matematikk på 1.-3. trinn, noko me har sakna tidlegare. Human development handlar litt om læringsteoriar, men og om menneskets fysiske og mentale utvikling, noko som er veldig interessant. Investigating the world around us handlar om å undervisa i historie og geografi, og her er det veldig fokus på læreplanen i Australia. Individual learner needs er spesialpedagogikk. Me forventa å læra mykje om spesialundervisning, men her er det veldig opp til kvar enkelt kva du får ut av faget (altså, kvaliteten på undervisninga varierer…).

Me går på skulen i berre 10 (!) veker, pluss ei veke ferie i påsken. Det er tre oppgåver per fag gjennom desse veke, og det er difor skippertak i veke 4, 6 og 10 når innleveringsfristen nærmar seg (viss ein ikkje arbeider jamt og trutt). Det varierer mellom essays, lesson plan, framføring og quiz. Lærarutdanninga har vanlegvis ingen eksamenar, noko som gjer at me er tidlegare ferdig enn andre studiar. Arbeidsmengda verka litt overveldane i starten, men det har gått bra så langt. Det er fint å tenke på at det ikkje er nokon nervepirrande eksamenar i vente.

Bustad / Student Accommodations

I Sippy Downs kan ein velje mellom Varsity eller UniCentral sine studentleilighetar. Du kan velje å bu to jenter og to gutar eller berre med same kjønn. Det bur fire personar i kvar leilighet. Dei prøver å setje saman to lokale og to internasjonale i kvar leilighet. Viss du vel å bu på Varsity må du rekne med mykje festing. Det er veldig høg musikk på denne sida og det er her dei fleste samlar seg #Godstemning. På Varsity har dei basketballbane, tennisbane og volleyballbane. Det er sjølvsagt basseng der og. Ulempa med å leige på Varsity er at du må bruke fellesvaskerommet når du vaske kleda dine, i tillegg må du betale for per vask og bruk av tørketrommel!! Med andre ord, det er enklare på UniCentral – der har du vaskemaskin i leigligheta di, som du kan bruke så mykje du vil. I følgje studentane er Varsity «overklassen». Månadsleiga det same for begge, $840. Du kan betale for per veke, ein månad eller alt på ein gong (semester), alt etter kva som passar deg. Då tar du berre turen ned til ‘officen’ og får hjelp av kjekke damer.

Kvar bur me?

Me bur på UniCentral i ulike leilegheiter og med jenter, med kort veg til skulen. I leilegheita deler du stove og kjøkken og du har eige soverom med bad. Det er også vaskemaskin og tørketrommel i leilegheita (det er veldig greitt, sidan du sveitte ofte). Leilegheitene har også balkong, og er du heldig får du fin utsikt mot dammen. Det kjem vaskehjelp kvar 14. dag, som er veldig greitt!! På UniCentral har du tilgang til tennisbane med basketkorger og basseng (opent frå kl 6-22). Vanleg samlingspunkt er nede ved fellesrommet og bassenget. I fellesrommet er det TV, bordtennis og airhockey. Med andre ord det er her folk møter når dei skal drikke før fest. Det er lytt, så om torsdagar og laurdagar (også andre vekedagar) kan du høyre musikk og synging nede frå bassengområdet. Men å bu her gir deg ein unik moglegheit til å bli kjent med mange internasjonale og Australske studentar.

Utsikt mot dammen og skulen & UniCentral

Me anbefaler veldig å reise på utveksling til Australia! Fantastisk land og flotte folk! Helsing frå Thea-Kristin, Hege og Lisa Mari 😊

Kultursjokk, tårer og latter i Japan

Thea Storesund og Kristina Østrem Runic tar tatt et semester i Japan. Les om alle erfaringene som de har fått med seg fra sin tid der.

Japan ble en større utfordring enn både vi, foreldre og venner hadde sett for seg. Men vi står her nå i andre enden utslitte og fornøyde som fy. Til tross for all research vi hadde gjort før avreise i september så ble det ett helt ekstremt kultursjokk for oss som har gitt oss både tårer og latter. Tingen er nemlig den at Japanere lever i sin egen lille boble. På noen områder så ligger de flere år fremme i tid med spyledo og roboter, mens på andre områder så ligger de flere år tilbake i tid med regler om oppførsel og klær. Vi var forberedt på områder som: du skal alltid spise opp maten din, du skal ta imot alt med to hender, du skal gå på venstre siden av veien, du skal ikke snakke i heiser og du skal bukke i respekt. Det viste seg, etter mye fall og knall, at Japan har normer forbi dette. Det er selvsagt ikke forbudt, men etter en tid så ble det rart og ukomfortabelt og gjøre enkelte ting. Så her er en liste over ting som er viktig å være klar over før man drar til Japan:

  • Ikke gå og spis / ikke spis i farta
  • Gå på venstre siden av veien i Tokyo og høyre i Osaka
  • Ta imot penger med begge hender
  • Ikke vis skuldre eller kløft (seriøst)
  • Du skal ikke sykle med musikk i ørene
  • Ikke snakk i heis
  • Tog: à ikke spis          à telefon på lydløs + ikke ta imot samtaler          à vær rolig / ha respekt at majoriteten av japanere pendler flere timer til dagen og bruker tiden på toget til å sove.
  • Ikke spis eple fra hånden. Det skal skjæres opp og bli spist med gaffel
  • Ikke vis tatoveringer / helst ikke ha tatoveringer (Dette er fordi merket til den japanske mafiaen er tatoveringer, så de blir litt smånervøs rundt deg om du har en. Enkelte barer og onsens som ikke slipper deg inn men ellers ikke ett problem J )

Skoledagene våre har vært lange. I Japan er det bare 2 credits per fag, og for å kunne matche poengene i Norge, er man nødt til å ha 8 fag. Arbeidsmengden er selvsagt ikke den samme som i Norge, men dagene er fremdeles lange. Det er ikke eksamener, og i majoriteten av fagene er det flere lærere som alle gir hver sin oppgave til sitt tema. Med andre ord: arbeidsmengden er jevn. Timene er også veldig interaktive så det er mye prat og diskusjoner. Japansk er også en av fagene og det er både obligatorisk og nødvendig som fy. Japanerne er elendige i engelsk så det tok oss ikke lang tid før vi forsto at japansk måtte vi lære oss. Japansk er frustrerende å lære seg, men ufattelig gøy når man får det til. Majoriteten av de andre utvekslingsstudentene har allerede hatt japansk så det er hjelp å få av dem samt Japanerne man bor med på dormen. Det er også mulighet for å melde seg opp som ”conversation partner” hvor du lærer dem engelsk og de lærer deg Japansk. Thea meldte seg opp til dette og har synes det var utrolig lærerikt.

Skolen tilbyr også betalt arbeid. Vi meldte oss begge opp som GTA´s, som gikk ut på å lære engelsk til ”de som ville”. Du har ikke faste elever eller ett program du skal følge, men de som vil, japanere og alle andre nasjonaliteter, kan møte opp og så snakker dere engelsk sammen. Det er forskjellige emner man kan undervise i, men vi valgte begge «lunchtime freetalk» som innbar at i lunsjen japanske studenter komme og slå av en prat med oss, og øve seg på å snakke engelsk.

Det var også mulighet for å søke på ”TA” = teachers assistant jobber. Her kommer det an på læreren og faget hva de ønsker at du skal hjelpe til med. Thea jobbet som TA i et engelsk økonomifag sammen med 3 andre utvekslingsstudenter. Her ble klassen delt i 4, hvor vi da fikk ansvaret for hver vår gruppe. Jobben innebar da at din gruppe skulle kunne spør deg spørsmål om engelske ord som ble sagt i forelesning, du skulle hjelpe til med å starte diskusjoner samt hjelpe til med deres ”final presentation”. Ingen forkunnskap var nødvendig, og det var ett utrolig spennende fag.

Skolen er på størrelse med Haugesund sentrum og har like mange elever: 50 000. Så pass på at forelesningene du har etter hverandre ikke er på hver sin side av campus for da blir det løpetur. Skolen har 4 kantiner, egen Starbucks, tennisbaner, 3 gym, teaterscene og konserthall, løpebaner, baseball ”bur”, svømmehall, fotballbaner samt mye mer som vi garantert ikke har fått med oss pga. den ekstreme størrelsen på skolen. Å være med i en klubb er veldig viktig for japanere så det er stor variasjon i hva en kan melde seg inn i. Dette er alt ifra kalligrafi og blomsteroppsetting til kendo og naginata. Thea ble med i triatlon klubben, som var utrolig gøy! Hun hadde ingen forkunnskap innen det, men ble tatt godt imot av laget og trente med dem tritt og ofte.

Skolen er privat, men kommer du inn får du fullt stipend som dekker skole avgiftene. Det er også mulighet for å få ett JASSO stipend. Stipendet blir basert på karakterene dine, som Japan selv regner ut så det er ikke nødvendig med søknad. Dette stipendet er på 80,000 Yen i måneden opptil ett år (selvsagt avhengig av hvor lenge du blir. 5 mnd opphold = 5 mnd stipend). Kravet for å få beholde stipendet er at du signerer ett papir i begynnelse av hver måned (for å bekrefte at du enda er i Japan), fylle inn ett skjema om hva du syntes om oppholdet ditt, samt melde deg inn i en klubb du finner interessant.

Japanerne lever etter japanske regler og oppførsel og forventer derfor og/eller tror at resten av verden lever etter samme prinsipper. Dette kan bli frustrerende til tider ettersom mange av disse prinsippene er det komplett motsatte av, spesielt for oss nordmenn, er vant til. Det er med andre ord mange kameler og svelge, men allikevel er opplevelsen unik. Vi har lært ufattelig mye om ulike kulturer. Ikke bare om Japan, men om kulturer fra hele verden ettersom det var godt over 100 utvekslingsstudenter som reiste ned med oss.

Å komme seg rundt i Osaka er enkelt, ettersom de har et togsystem som er lett å sette seg inn i. Siste tog går ca. 00:18, mellom Umeda (sentrum) og Kita-senri. Universitetet ligger to togstasjoner unna dormitoryen (Minami-senri – Kandai-Mae), så det tar ikke lang tid å komme seg til skolen. Togstasjonen ligger kun en 10 minutters gange unna. Det finnes også en app som heter «Osaka» som viser kart over togsystemet, og man kan også skrive inn hvor man vil dra, så viser appen den enkleste ruten å ta. Vi kjøpte oss også sykler, så vi kunne sykle til og fra skolen osv. Det tok ca 15-20 minutter.

Vi fikk beskjed fra universitet at vi måtte være i Osaka den 7.september. Vi bestemte oss derfor for å dra til Tokyo en uke i forveien, og ta en liten ferie/bli kjent med hverandre før eventyret i Osaka startet. Vi hadde ingen forelesninger hver fredag, og hadde derfor langhelg, noe som ga oss mulighet til å reise rundt i Japan. Vi har blant annet vært å sett Mt. Fuji, vært i Kyoto, Nara, Kobe, Hiroshima, og i juleferien reiste Kristina til Sør-Korea og Thea reiste til Thailand. Vi hadde forelesninger frem til og med 23. desember, for så å ha juleferie frem til 10.januar. Semesteret varer fra slutten av september frem til ca midten av januar.

Dette har vært en helt unik opplevelse, og vi har lært mye om både oss selv og den japanske kulturen. Det har vært tøft til tider, men heldigvis har vi hatt hverandre. Tiden har flydd av gårde og nå er det kun få dager igjen til hjemreise. Nå er vi klare til å komme hjem til kjære Haugesund, men vi kommer nok også til å savne Japan. Å ta utveksling i Osaka er absolutt å anbefale!

Resultat av fotokonkurranse for utreisende studenter 2016

Høgskolen Stord/Haugesund hadde fotokonkurranse for utreisende studenter i 2016. Vi ville ha bilder fra studentene som sier noe om det å være på utveksling, med spesielt fokus på student-biten. De to kategoriene er: Faglig og Natur- og kulturopplevelser. Her er resultatet.

Faglig 1. plass, Bjarne Møen Nåmdal, Sykepleie, Protestant Hospital of Ngaoundéré i Kamerun

Faglig, 2. plass, Torbjørn Instebø Warhuus, Branningeniør, University of New Haven i USA

Faglig, 3. plass, Isabelle Liv Charlotte Harispuru, Sykepleie (Haugesund), Nelson Mandela Metropolitan University i Sør Afrika

Faglig, 4. plass, Miriam Vikingstad Tjøsvoll, Sykepleie, University of Padova i Italia

Natur- og kulturopplevelser, 1. plass, Inger Marie Nordbø, Barnehagelærer, University of the Sunshine Coast i Australia

Natur- og kulturopplevelser, 2. plass, Birgitte Jansen Botnen, Sykepleie, University of Ljubljana i Slovenia

Natur- og kulturopplevelser, 3. plass, Morten Andre Wenneck, Økonomi og administrasjon, Artevelde University College Ghent i Belgia

Natur- og kulturopplevelser, 4. plass, Ida Høie, Økonomi og administrasjon, University of the Sunshine Coast i Australia

Natur- og kulturopplevelser, 5. plass, Carl Jesper Krusell, Branningeniør, Glasgow Caledonian University i Skottland

Takk til alle som sendte in bilder, i år fikk vi utrolig mange flotte bidrag til fotokonkurransen!

 

Utveksling: læring og opplevelser i og utenfor klasserommet

Trodde du utveksling er bare hardt arbeid? Utveksling er så mye mer enn det! Det er summen av alle erfaringene og opplevelsene du har, og alt du lærer, både inne i og utenfor klasserommet. Se Ida Høye sin film fra sitt semester i Australia. Hun har ikke filmet noe særlig fra campus og hverdagene sine, men gir en smakebit på hvordan hun har hatt det utenfor klasserommet. https://www.youtube.com/watch?v=vnr3Act5RJg

Du søker utveksling via Søknadsweb innen 1. februar.

Christmas dinner on Stord

This semester, all the international students on Stord campus have had a Norwegian contact family. That gave them a chance to learn more about how typical Norwegian families live and what they eat and do in their free time. Some went hiking with the families, some went sailing and some joined family activities such as music concerts or fotball games. In the end of the semester we gathered all students and families for a pot Luck Christmas dinner at the University College. Here are some Pictures from the Christmas dinner and by that the International Office wish you all a Merry Christmas and a Happy New Year!

 

 

Lærerstudent på utveksling i Ljubljana

Margrete Lauksund tar et semester ved University of Ljubljana i Slovenia. Her forteller hun om sine erfaringer som utvekslingsstudent.

Butikkane er ganske like som i Noreg, men stengjer tidlegare på laurdagane enn det me er vande med. Til gjengjeld er dei også opne på sundagane. I dei fleste butikkane må ein vega frukta og grønsakane sjølv ved å trykkja på det nummeret frukta/grønsaken representerer og klistra på ein merkelapp. Det måtte eg få ein anna kunde til å visa meg, og i slike situasjonar treng ein ofte berre kroppsspråket: Ho var ikkje stødig i engelsk, men forstod godt kva eg sleit med.

ljubljana2016nr1

Det har skjedd fleire gonger at nokre folk ikkje er stødig i engelsk, og nokon til og med byrja å ignorera meg då dei skjønte at eg ikkje snakka deira språk. Det er ikkje berre i Slovenia, men også i Ungarn. Den eine gongen var eg komen på feil buss, og bussjåføren stotra fram at dette var endinga på linja. Eg kjente meg ikkje att i området, og eg prøvde å spørja ein anna bussjåfør om korleis eg kom meg heim. Bussjåføren spørte andre rundt seg om dei kunne ”anglescina” – som tyder ”engelsk”. Bussjåføren gjekk frå meg og eg gjekk til nokre jenter i 12-årsalderen. Dei fniste og var litt usikre, men dei prøvde og fann ut kvar eg var på kartet og hjalp meg med å finna vegen heim. Det eg prøver å seia er at eg trur at vaksne har ein tendens til å gje opp situasjonen før dei har i det heile tatt prøvd. Dermed har eg hatt ein tendens til å leita etter yngre folk for å spørja om hjelp.

ljubljana2016nr2

Eg er veldig glad i Slovenia. Eg likar veldig godt at byen er liten, men framleis tilbyr mykje. Ein av mine favorittstadar er denne kafèen der dei tilsette seier til deg ”føl deg som heima”. Ein betalar ikkje for maten eller drikka, men for tida du er der. Dette gjer at du kan vera så lenge du vil utan å ha dårleg samvit for å ta opp plass. I neste veka skal eg sjekka ut kafèen med kattar i, og denne og andre stadar eg vil besøka har eg markert i det fysiske kartet mitt.

ljubljana2016nr3

Eg kjem til å slita med prisane for måltider når eg kjem heim til Noreg att. I Slovenia har ein noko ”boni”. Staten har subsidiert måltider for studentar, og det er mange stadar der ein tilbyr suppa, hovudmåltid og ein frukt for rundt 1-4 euro. Måltidet nedanfor kosta meg 1 euro, som er under 10 norske kroner.

Eg bur med 4 jenter: to i kvart rom. Me delar på eit bad, kjøleskap og 2 steikeplater. Me måtte sjølve kjøpa inn ein omn, som eg klarar akkurat å pressa inn ei brødform, men den fungerer godt til toastlaging. Romløysinga å dela rommet med ei anna og resten med tre stykk er annleis, men eg har vore veldig heldig. Me koser oss og ville ikkje hatt det annleis, spesielt sidan me berre skal bu her i fire månader. Det er med desse romkamerata mine og klassen min, som inneheld andre utvekslingsstudentar, at eg har lært om kulturskilnadar. Slovenarar er ganske like nordmenn. Spanjolane og portugesarane har ein tendens til å kyssa på kinna dine som hallo og farvel, og dei har ikkje problem med å koma forsinka eller å snakka i timane. Dette er ikkje frekt av dei å gjera, noko eg tenkte i byrjinga, men ein kulturskilnad.

Det eg vil oppmoda andre folk som skal reisa på utveksling er:

  • 3 kopiar av – landet krevjer nok å få sjå originalen og få kopi av:
    • passet
    • helsetrygdekortet
    • ”admission-papers”
  • ha kopi av
    • bankkortet
    • kredittkortet, det kan vera greitt å ha
    • førarkortet ditt, dersom du har
    • skulekortet ditt med bilete på som du har fått frå skulen
  • lagra stadar på til dømes google-maps, spesielt dei stadane du må gå til dei fyrste vekene
  • ha eit fysisk kart over staden du er på. Då blir det lettare å spørja andre kvar du er og skal. Du kan skriva ned stadane du vil gå til, slik som kaféar, butikkar, o.s.b.
  • dersom du er utkikk etter noko spesifikt bør du veta kva ordet er på deira språk. Eit døme er å finna rømme utan lactose. Det fungerer ikkje alltid å seia ”sour cream without lactose”, men dersom du finn orda ”rømme” og ordet ”utan” så får du: ”kisla smetana brez lactose”. Slik kan du også snika deg inn som ein lokal, og dei rundt deg er sikrare.
  • Spør om hjelp – anten til retning du bør gå eller til
  • Helst ha ein telefon som godtar to SIM-kort om gongen, eller ha to telefoner. I Slovenia må ein bruka slovensk nummer for å bruka ”boni” – studentrabatten for måltider
  • Prøv deg fram. Du byrjar med heilt blanke ark, og ein legg veldig merke til kva og kven ein vil ha rundt seg i kvardagen.

Eg vil verkeleg anbefala deg å reisa på utveksling. Det er verdt det!

Margrete Lauksund, GLU4, utveksling i Slovenia 2016/2017

Nye erfaringer i Slovenia

Sykepleiestudent Trine Hukset tar praksis i Ljubljana i Slovenia i høst sammen med to andre HSH studenter. Her forteller hun om sine erfaringer.

Her har me det fint! No er me i vår 3 praksis. Eg har vert i heimesjukepleien (i 3 veker), psykiatrisk (i 2 veker) og no er eg på sjukehuset (i 4 veker) på hjerteavdelingen. Etter denne praksisen så skal eg på onkologisk avdeling (i 2 veker). Alle prakisplassane har tatt meg godt i mot, og eg får gjøre mykje. I fritida så har erasmus mange turar å velge mellom. Me var på ein erasmus tur til 3 hovudstader (Budapest, Bratislava og vienna). Me har på egenhand besøkt italia (venezia). Det er enkle transport muligheter. Det koster 1.20€ for ein busstur. Det er også greie shoppingmuligheter, som foreksempel BTC. Der kan du handla på shoppingsenteret  City Park. Me jobber fra mandag til fredag og har fri kvar helg. Det er også mykje å få med seg i Ljubljana som gamlebyen, dragebroen, Ljubljana castle. Bled er også ein nydlig plass å besøke, med ei kirke på ei øy du må ro ut til og Bled castle.

slovenia1 slovenia2 slovenia3 slovenia4 slovenia5

 

HSH ansatte i Japan

I september var HSH ansatte Yuko Kamisaka og Merete Økland Sortland i Japan for å sondere muligheten for et samarbeide om naturbarnehager. I løpet av oppholdet deltok de på to konferanser (Kyoto og Nagano) der norske naturbarnehager ble presenterte. I tillegg besøkte de 3 ulike barnehager i Nagano. Målet er å utvikle en App på japansk og norsk som skal være en ressurs for barnehager som vil arbeide med naturen.

japan2016_ajapan2016_ejapan2016_djapan2016_cjapan2016_b

Praksis i en township i Sør-Afrika

De 7 sykepleiestudentene fra campus Stord og Haugesund Caroline, Isabelle, Jeanette, Sannah, Stian, Sophie og Stine har i høst 3 måneders praksis i Sør-Afrika. De er studenter ved Nelson Mandela Metropolitan University (NMMU) i Port Elizabeth og har praksis både ved private og offentlige sykehus og nyt for i år er at de også reiser ut med en mobil helseklinikk ut til de fattige områdene , s.k. townships.

sorafrika2016nr5

På bilden ovenfor står Sophie sammen med «Mama Africa», som veileder studentene i praksis under de 3 månedene.

sorafrika2016nr4

Her er Isabelle og Stian sammen med en sykepleie på St Georges Hospital, et privat sykehus i Port Elizabeth.

sorafrika2016nr3  sorafrika2016nr1

Her er bussen som studentene reiser ut med til townships for at gi de som bor der p-sprøyter, vaksinasjoner, ta HIV tester og mye annet. Les en lengre artikkel om hva studentene gjør i praksis her.

sorafrika2016nr2

Her kommer kvinnene in i en mobile klinikken for at ta tester og få behandling.

Isabelle er en av studentene som skriver blogg om sine erfaringer, lenk til bloggen her.

Sannah og Jeanette skriver en blogg som du finner her

Caroline skriver en blogg som du finner her