Fra lite til mye – og på vei til mer (12.14)

På nautikk har de stor sett drevet med utdanning i alle år. Men de siste tre årene har forskningen fått mer og mer plass med interessante prosjekter. Og det kommer utdanningen og arbeidslivet til gode.


FRA LITE TIL MYE: Nautikk har på få år gått fra null til fem forskere, og neste år vil en stipendiat komme til. – Vi er i fin vekst og vil vokse videre. All forskning blir i tillegg tilbakeført til undervisningen slik at våre studenter til syvende og sist får en oppdatert, forskningsbasert og bedre utdannelse, sier Sturle D. Tvedt, Guro Persdotter Fjeld, Bjarne Vandeskog Helle Oltedal og Hilde Sandhåland.

– Vi har mange prosjekter gående, og vi er på gang med mer, forteller førsteamanuensis Helle Oltedal i HSH.

Gaveprofessorat

Hun underviser og forsker – og målet hennes er å nå professorkompetanse om få år. Det med god hjelp fra næringen.

– Ja, jeg er ansatt i et eget gaveprofessorat som rederier og bedrifter gjennom Global Maritime Knowledge Hub står bak.

Gaveprofessoratet har vært helt avgjørende for den aktiviteten som nå har bygget seg opp på HSH.

Bakgrunnen for professoratet er at det er svært få i Norge som har maritim doktorgrad eller professorkompetanse relatert til organisatorisk sikkerhet i sammenheng med menneskelige faktorer. Det ville de lokale rederiene og bedriftene Solstad, Knutsen OAS, Østensjø, Eidesvik og ResQ gjøre noe med.

– Jeg startet opp i 2011 og gaveprofessoratet går over fem år, forklarer Helle Oltedal.

Hindre ulykker

Hun sier at de ulike forskningsprosjektene har utspring i problemstillinger i arbeidslivet. Som oftest er HSH prosjektleder, men inni mellom er HSH en samarbeidspartner for andre.

Ett slikt samarbeidsprosjekt er Transikk. Der er Universitetet i Bergen prosjektleder med HSH som aktiv partner og delprosjektleder.

– Vårt delprosjekt har spesielt fokus på kollisjoner mellom fartøy og faste installasjoner på norsk sokkel

– Her ser vi på hva som skal til for å hindre ulykker og andre uønskede hendelser i den maritime sektor, utdyper Oltedal.

I dette prosjektet er også Hilde Sandhåland med. Hun har sitt doktorgradsarbeid finansiert og knyttet til dette.

– Jeg har sett nærmere på årsaksbildet i kollisjoner mellom offshore-fartøy og installasjoner på den norske sokkelen innenfor en ti-års periode.

– I en oppfølgingsstudie har jeg gjennomført feltstudier om bord på fire forsyningsfartøy.

– Målet har vært å undersøke hvordan årsaksbildet i tidligere hendelser kan relateres til daglige operasjoner, sier Hilde Sandhåland.

Et annet prosjekt som HSH er involvert i er «Bedre fartøysikkerhet», et prosjekt finansiert av Statoil.

– I dette prosjektet analyserer vi hendelsesrapporter fra de siste to år, for å se om det er noe mønster og sammenhenger i hva som rapporteres som årsaker rundt ulykker, sier Hilde Sandhåland og Helle Oltedal.

Fikk midler

Som nevnt er det i løpet av de siste tre årene forskningen har skutt fart på nautikk.

– Mye skjedde i 2011. Vi fikk såkalte VRI-midler, for å se på en simulator for familiarisering av båter. Dette var knyttet til Østensjø Rederi og båten Edda Fauna.

HSH nautikk har nå fått ytterligere midler fra MARKOM 2020 for å gjennomføre eksperimentene. MARKOM 2020 er en nasjonal satsning som tar sikte på å heve kvaliteten innen maritim profesjonsutdanning.

– Dette gleder vi oss over, for det gir oss langt mer alburom til å fullføre en god evaluering av familiariseringssimulatoren, sier førsteamanuensis Sturle Danielsen Tvedt som er en ivrer for forskning på alt som kan kalles simulator.

Ser på simualtor

En del av forskningen på nautikk er også koplet inn på det store petro-maritime prosjektet RISKOP her på HSH.

Her finner vi igjen Sturle Danielsen Tvedts fascinasjon for simulatorer, og en sentral del av nautikk sin deltakelse i RISKOP spinner rundt forskning på brosimulatorene på simulatorsenteret og SIMSEA sin aktivitet.

Her står Sturle Danielsen Tvedt og stipendiat Guro Persdotter Fjeld i spissen, men kollega Helle Oltedal er aldri langt unna. Det er tett samarbeid på nautikk.

– Vi ser blant annet på effekten av Bridge Resource Management (BRM) kurs og på hvordan brooffiserer forstår ulike former for risiko.

– Forskning forteller oss at Resource Management kurs i ulike bransjer ikke alltid har virket tilfredsstillende, derfor er det viktig at vi undersøker om vi kan se fremgang i kunnskap og holdninger – og aller helst også i handlinger og prestasjon, forteller Sturle Danielsen Tvedt.

Han jobber også tett omkring identifisering av utenomtekniske ferdigheter så som stressmestring, beslutningstaking og samarbeid på bro. Dette sammen med stipendiat Guro Persdotter Fjeld.

– Gjennom nitid observasjon av brooffiserer i aksjon på brosimulatorene og dessuten tilbakemeldingsøkter og diskusjon er vi med å skaffe til veie vitenskapelig dokumentasjon på det som ellers taus kunnskap: Hvilken atferd skal vi se etter når vi bedømmer brooffiserer? Hva er gode utenomtekniske ferdigheter på bro?

– Vi håper denne forskningen kan bidra til økt kunnskap som kan komme brooffiserer og bransje til gode i form av økt kvalitet på kurs og vurderinger av brooffiserers utenomtekniske ferdigheter, sier Guro Persdotter Fjeld.

Tillit vs. risiko

Førsteamanuensis Bjarne Vandeskog er også med i RISKOP med en metodikk som utfyller prosjektene til Sturle Danielsen Tvedt og Guro Persdotter Fjeld. Han gjør observasjoner om bord på skip og har i løpet av de siste to årene tilbragt mer enn seks uker til sjøs på åtte ulike skip. Observasjonene derfra har ledet fram til tre ulike forskningsspørsmål

– Det første er tillitsprosesser som forbedrer kommunikasjonene og smidig effektivitet, og minsker risikoen.

– Det andre er forholdet mellom formelle prosedyrer og pragmatisk problemløsning. Hva skjer med den teknisk problemløsningskompetansen, og tilliten mellom aktørene, når den formelle logikken blir enerådende?

– Det tredje området jeg ser på er sikkerhets- og risikomanagement systemenes lave legitimitet i sjøfolks øyne. Hvordan har den oppstått og hva opprettholder den lave legitimiteten? spør Bjarne Vandeskog som i tillegg til feltarbeid på forsynings- og ankerhåndteringsskip har besøkt forsyningsbaser og deltatt på møter hvor flytting av rigger ble planlagt.

Flyter ikke fritt

På nautikk er de opptatt av at forskningen ikke skal flyte fritt. Den skal være koplet mot fag.

– Hilde og meg forsker på sikkerhetsledelse og har utviklet faget Sikkerhetsledelse hvor vi og underviser. Guro og Sturle forsker på operativ ledelse og har utviklet og underviser i faget operativ ledelse. Bjarne underviser i faget kulturforståelse.

– I og med at vi alle forsker på fagfelt relatert til eget fag vil undervisningen alltid være oppdatert, mener Helle Oltedal.

Internasjonale gevinster

Hun understreker at forskningen også når utover klasserommet. Formidling er viktig.

– Vi jobber med vitenskapelige artikler, vi bidrar på konferanser, i magasiner, og vi holder ulike foredrag. Nå jobber også noen av oss med en lærebok innen sikkerhetsledelse.

Det internasjonale perspektivet er også matnyttig.

– Gjennom forskningen bygger vi nye faglige nettverk, med muligheter for nye prosjekter og besøk av gjesteforelesere med mer.

Posted in FoU prosjekt