Sprer og deler kunnskap (12.14)

De er på engelsk. De er populærvitenskapelige i formen, og de blir lest. Gjennom mange år har Jan R. Jonassen og kollegaene hans laget nyhetsbrev fra forskningsområdet deres i HSH. Gevinstene er mange.


GODT ARBEID OVER MANGE ÅR: – Det tar tid å skrive, finne bilder, redigere og få et godt format. Det er viktig at det ser profesjonelt ut for lesbarheten. Her har vi god hjelp fra informasjonstjenesten i HSH og deres samarbeidsbyrå, sier Jan R. Jonassen.

– Nyhetsbrevene er en del av kommunikasjonen med alle partnerne i prosjektet vårt.

– Samtidig gir det oss en mulighet til å gå breiere ut med informasjon om HSHs forskning, om problemstillinger, spørsmål vi stiller oss og resultater underveis, understreker han.

– Dette er også en del av vår avtale med Forskningsrådet som er vår finansieringsinstans.

Mange år

To ganger i året lager Jonassen og forskningsteamet hans nyhetsbrev for prosjektet RISKOP.

– Vi begynte med nyhetsbrev under arbeidet med kompleksitetsprosjektet i 2009, et prosjekt vi ferdigstilte i mai 2013 og som studerte kompleksiteten i petromaritime operasjoner.

I nyhetsbrevene gir HSH-forskerne en grov oversikt over status i prosjektet, hva man har gjort siden sist, viktige konferanser en har deltatt på med artikler og foredrag.

– Men vi skriver også om temaer innen forskningen, for eksempel i vårt siste nummer har vi en artikkel om hvordan vi skriver akademiske artikler. Det har vi fått spørsmål om fra vårt kontaktnett som i stor grad går utenfor akademiske kretser.

Stort nedslagsfelt

Nyhetsbrevene sendes på epost til partnerbedriftene og de man har møtt på feltarbeid.

– Vi sender også til de båtene vi har vært om bord på slik at de kan følge med. Vi sender også til våre kontakter som vi har truffet underveis på bransjemøter og akademiske konferanser, og vi sender til andre høgskoler og universitet og til Forskningsrådet, selvsagt.

Får tilbakemeldinger

Responsen på kunnskapsspredningen er god.

– Vi har fått positiv respons på brevene i RISKOP-prosjektet, men vi ønsker stadig nye tilbakemeldinger for å gjøre nyhetsbrevene bedre og mer relevante.

– I starten fikk vi tilbakemeldinger om at bedriftspartnerne synes brevene var vanskelige å lese. Det har vi arbeidet mye med for å gjøre brevene mer tilgjengelige og populærvitenskapelige.

Språk viktig

Alt innhold er på engelsk.

– Vi skriver på engelsk for å kommunisere med et større fellesskap både innenfor bransjen, maritim og petromaritime operasjoner, og innenfor akademia i andre land.

– Språket er viktig for å spre kjennskap til hva vi forsker på til andre forskere som kan ha nytte av det, eller for å posisjonere oss for ny forskning før prosjektet er ferdig.

– Det kan igjen skape nye partnerfellesskap rundt neste sving og skape kontinuitet og stadig ny kompetanse for den forskergruppen vi bygger opp, poengterer Jonassen.

Posted in FoU prosjekt