KULT

Kompetanse, undervisning, læring og teknologi

Praksisnær FoU-samling for fusjonspartnarane

Kompetanseheving er eit viktig satsingsfelt i HVL. Denne veka har 24 tilsette på tvers av HVL delteke på kurset «Praksisnær FOU» på Stord.

Dette er eit kurs på phd-nivå som gir 10 studiepoeng, og som primært er for høgskulelektorar som planlegg å bli førstelektorar.

Kurset var i utgangspunktet tenkt som eit samarbeid mellom HSH og Høgskolen på Lillehammer. Der har kurset vore ein del av eit eige førstelektorprogram over fleire år.

24 deltakarar frå HSH, HiSF og HiB var med på første kurssamling på Campus Stord denne veka.

24 deltakarar frå HSH, HiSF og HiB var med på første kurssamling på Campus Stord denne veka. (Foto: Gunn Haraldseid)

Sjå heile saka her: http://fusjonsinfo.no/2016/12/15/praksisnaer-fou-samling-fusjonspartnarane/

Posted in Opprykk førstelektor, Ukategorisert

Førstelektor på skoleledelse

Bjart Grutle gløder for skoleledelse. Nå er han blitt HSH sin første førstelektor i emnet.


Bjart Grutle

Det er en sakkyndig komité som har vurdert Bjart Grutle sin kompetanse.

De konkluderer klart:

Søker har en allsidig og lang erfaring innen området ledelse og skoleledelse, som er det fokusområdet han søker førstelektoropprykk for.

Han er engasjert i flere nettverk, deltar sammen med lærere fra andre institusjoner i den nasjonale rektorutdanningen, har deltatt i og ledet utviklingsarbeider, har arbeidet frem vitenskapelige tekster, og deltatt på konferanser.

Profileringsdokumentet har gode kvaliteter, og han beskriver også sin læringshistorie. Artiklene og kursene knyttet til førstelektorkvalifisering er også meritterende.

Søkeren viser at skoleledelse er hans spesialfelt og alle arbeidene han legger fram rettes inn mot dette. Flere av tekstene er av slik karakter at de forteller om det innholdet som søkeren trolig formidler i sitt engasjement i rektorutdanningen.

I den sakkyndige komitéen var:

  • Førstelektor Jan Gilje fra (NLA)
  • Dosent Gerd Bjørke (HSH)
  • Førstelektor Berit Bratholm (HSN)

Bjart Grutle er oppvokst på Bømlo men har bodd storparten av sitt voksne liv på Torvastad på Karmøy. Han har hovedfag i spesialpedagogikk og videreutdanning i skoleledelse. Yrkeserfaringen hans spenner fra barnehage, spesialskole og grunnskole. I skolen har han arbeidet som kontaktlærer, spesialpedagog og rektor. Han har også arbeidet ni år ved Karmøy PPT som spesialpedagog.

Grutle har siden 2009 arbeidet ved HSH og avdeling for lærerutdanning og kulturfag. På høgskolen har han arbeidet med PPU og Rektorutdanning.

HSH gratulerer!

Posted in Opprykk førstelektor

Førstelektor i innovasjon og internasjonalisering

Innovasjon og internasjonalisering i sykepleierutdanningen har vært overskriften på Ingrid Gilje Heiberg sitt forsknings- og utviklingsarbeid gjennom mange år. Nå har en sakkyndig komite funnet henne klart kompetent som ny førstelektor i HSH.


Ingrid Gilje Heiberg

Ett av hovedarbeidene i Heibergs førstelektorkvalifisering er monografien: ”Between familiarity and foreignness: When nurse education engages in international student exchange programmes; a case study from Norway”.

Den sakkyndige komitéen skriver følgende om dette arbeidet:

Avhandlingen byr på interessant lesning og er uten tvil et viktig bidrag til praksis. Heiberg peker på en del utfordringer knyttet til internasjonalisering, og bidrar med det til kunnskap på feltet. Hun viser også at hun har god innsikt i relevant teori, og kjennskap til forskning på feltet. Dette arbeidet er klart meritterende, både med hensyn til omfang og kvalitet.

Avslutningsvis oppsummerer og konkluderer den sakkyndige komiteen Heibergs forsknkngs- og utviklingsarbeid slik:

Samlet er dokumentasjonen utvalget har gått gjennom og vurdert klart meritterende. Den viser mange solide faglige bidrag innen sine områder, og omfattende formidling til forskerkolleger og i ulike yrkesrettede helsefaglige arenaer. Sammen med utviklingsinnsatsen på delområdene de har inngått i er dette omfattende arbeider som møter de kombinerte kravene til forskning- og utviklingsarbeid og arbeid med større pedagogiske utviklingsoppgaver.

Ingrid Gilje Heiberg er fra Haugesund og har jobbet på HSH siden 2004. Hun er intensivsykepleier av yrke og har jobbet mange år ved hjerteovervåkningen på Haugesund sykehus. Hun har en internasjonal European Master in Health Promotion, i tillegg til høgskolepedagogikk, sosialpedagogikk, IKT i læring og pedagogisk seminar.

Den sakkyndige komitéen:

  • Førsteamanuensis Harald Jarning, komitéleder (Universitetet i Oslo)
  • Professor Arild Raaheim, (Universitetet i Bergen)
  • Førstelektor Karin Berntsen (Høgskolen i Sørøst-Norge)

HSH gratulerer!

 

HSH arkiv: 30/09-2016, kl. 12:45

 

Posted in Opprykk førstelektor

Stort innovasjonsprosjekt til HSH (09.16)

HSH og avdeling for lærerutdanning og kulturfag har vunnet fram med et nytt og stort innovasjonsprosjekt i Norges Forskningsråd. – Vi skal finne ut hvordan konsertbesøk kan bli enda mer meningsfylte i skolens hverdag, forteller prosjektleder Kari Holdhus.


Kari Hodhus og Magne Espeland gleder seg over å ha landet et nytt og stort forskningsprosjekt.

Det nye forskningsprosjektet Skole og konsert – fra formidling til dialog (DISKO) føyer seg fint inn i HSHs rekke av store forskningsprosjekt. Gjennom mange år har HSH i skarp konkurranse funnet og vunnet fram i Forskningsrådet sin pengesekk. Denne uken ble det et nytt gjennomslag i min egen forskning, sier Holdhus.

– Jeg fant at mange skolekonserter er ensidig sender-mottakerbasert og der skoler, lærere og elever har få medvirkningsmuligheter i utforming og gjennomføring av skolekonserter.

– Nå får vi mulighet til å gå et skritt videre og utforske og utprøve hvordan man i praksis må arbeide for at konsertbesøk skal bli enda mer meningsfylte i skolens hverdag.

– Vi må også finne ut hva som skal til for å kunne gjennomføre slik endringer rent praktisk samt jobbe med varige organisasjonsendringer for at dette skal få den betydning Kulturtanken ønsker at det skal få i sitt arbeid.

– Ett av målene våre er å utvikle en webpakke som skal være en ressurs i arbeidet med relasjonsbygging gjennom og rundt konsertene.

Prosjektet starter opp våren 2017 og avsluttes høsten 2020. Tildelingen fra Forskningsrådet utgjør flere millioner kroner.Søknadsbudsjettet er på 7,2 millioner kroner.

Prosjektet inngår som en del av HSH sitt forskningsprogram for Kultur og kreativitetspedagogikk (K-ped) , og det er tett knyttet til høgskolens masterstudium i kreative fag og læreprosesser (MaCrel).

– Vi vil også dra veksler på forskerskolen vår Grieg Research School in Interdisciplinary Music Studies (GRS).

 

HSH arkiv:  30/09-2016, kl. 10:30
Posted in FoU prosjekt

Ulmebrann for alle pengene (06.14)

Noregs Forskingsråd har tildelt branningeniørgruppa på HSH 17,8 millionar kroner til å forske på ulmebrann.


HSH har vunne fram i Noregs Forskingsråd med eit stort prosjekt: EMRIS: Emerging Risks from Smoldering Fires. Her ser me nokre av deltakarane i forskargruppa i HSH: Morten Sommer, Bjarne Chr. Hagen, Vidar Frette og Edmundo Villacorta. Gisle Kleppe var ikkje til stades då biletet blei tatt.

– Me er svært nøgde med å ha nådd gjennom i konkurransen, seier professor og prosjektleiar Vidar Frette i HSH.

Han fortel at konkurransen om midlane var hard. Av 55 søknader fekk 7 prosjekt støtte.

– Programmet i Forskingsrådet heiter Strategiske høgskoleprosjekt. Dette er eit program der berre høgskular kan søka, og målet med programmet er at høgskular skal kunna byggja opp kompetansen på forsking, fortel Frette.

– Kva er det de skal forska på, og kva er målet med prosjektet?

– Tema for prosjektet er ulmebrann. Ulmebrann er ein tilsynelatande uskuldig branntype, der det er røyk men ikkje flammar.

– Likevel er ulmebrann ein trussel på fleire måtar. Ulmebrann startar ved relativt låge temperaturar – og kan gå over til full flammebrann. Dessutan er røyken frå ein ulmebrann særleg skadeleg og farleg.




Fototografia viser eit eksperiment med biobrensel (trepellets). Eksperimentet blei gjennomført i eit vertikalt røyr, og på fotografia ser ein nedover i røyret. Røyrveggene er isolerte, og det skjer oppvarming i underkant av røyret. Trådane har med temperaturmåling i gjera. I det øvste fotografiet ser ein røykutvikling frå trepelletsen like før ulmeprosessane har blitt så kraftige at dei vil halda fram uavhengig av varme tilført utanfrå. Det andre fotografiet viser gløding i forkola pelletspartiklar relativt seint i forløpet. Det som er igjen av oske og forkola partiklar etter at alle prosessar har stansa og prøven er kald, er vist i det tredje fotografiet. Sjølv om ulming er ein sakte prosess, blir gjerne det meste av materialet forbrent. I dette tilfellet utgjorde restane vist i det tredje fotografiet berre 7 prosent av startmassen.

Målet med det nye prosjektet er tosidig.

– For det fyrste ønskjer me å vera med på betra den grunnleggjande forståinga av ulmeprosessar.

– For det andre vil me gi konkrete råd til brukarar, det vil seia instansar og industriar som må arbeida med førebyggjing av ulmebrann og innsats om ulukka skulle vera ute.

– Derfor vil me undersøka material som er viktige industrielt, slike som trepellets og ulike typar avfall.

– Korleis vil de gå fram for å auka kunnskapen om ulmebrann?

– Me vil gjennomføra seriar av laboratorieeksperiment, både her ved HSH og ved samarbeidande institusjonar.

– Vidare vil me byggja opp teoretiske modellar for ulmeprosessane, ved detaljert samanlikning med eksperimenta.

– I tillegg vil me undersøka beredskap og innsatsplanar som naudetatar og organisasjonar har for ulukkesforløp der ulmebrann er ein komponent.

– Kven er samarbeidspartnarar i prosjektet?

– Me har to typar samarbeidspartnarar. For det fyrste har me industripartnarar – så langt har me sju, men det kan bli fleire etter kvart. Partnarane spenner frå Riksantikvaren til lokale brannsjefar. Me vil sørga for at me står i dialog med desse partnarane gjennom prosjektet: Partnarane vil få resultata frå prosjektet formidla – og me vil følgja med på kva for utfordringar dei stå oppe i.

– For det andre har me forskingspartnarar, som er heilt integrerte i eksperimenta og byggjinga av numeriske modellar.

– Her har me med Universitetet i Magdeburg i Tyskland og Universitetet i Lund i Sverige.


Bjarne Chr. Hagen, Morten Sommer, Vidar Frette og Edmundo Villacorta gler seg til å gå i gong med prosjektet.

 

Posted in FoU prosjekt

Vitskapsopera fekk EØS-midlar (07.14)

Læringspakka Write a Science Opera (WASO) som førsteamanuensis Oded Ben-Horin ved HSH er opphavsmann til får fotfeste utover Noreg. No har konseptet fått EØS-midlar på 1,2 millionar kroner til eit nytt prosjekt i Portugal.

– Prosjektet skal gå føre seg i Portugal kommande haust.

– Vi på HSH og kollegaer frå Universitetet i Stavanger og Bergen Nasjonale Opera blir også med, fortel Oded Ben-Horin i HSH.

I august kjem sju portugisiske lærarar til HSH for å delta på WASO sin sommarskule på Stord, som ein start på prosjektet.

– Sommarskulen er ei vidareutdanning for lærarar.

– I løpet av ei veke får dei sjølv oppleva, erfara og læra seg den kreative metoden kor realfag og praktiske estetiske fag kombinerast.

– Målet er at deltakarane skal vera klare for å laga ein vitskapsopera for sin eigen skuleklasse.


Oded Ben-Horin

 

Posted in FoU prosjekt

Når forskning går begge veier (07.14)

Veronica Almeland og Ester Tomine Gunvaldsen sin bacheloroppgave er et godt bevis på hvordan en kan kople studenter på spennende forskningsprosjekt, slik at det gir vinn-vinn for studenter, høgskole og arbeidslivet.


FIKK OG BRINGER TILBAKE: Veronica Almeland og Ester Tomine Gunvaldsen sin prosjektoppgave brukte data fra et stort forskningsprosjekt på HSH. Nå bringer studentene sine ferske data tilbake til forskningsprosjektet på HSH. Det gleder førstelektor Idar Johannessen i HSH. Trykk på bildet for stor versjon!

De to HSH-studentene har skrevet om medicens rolle på IMR-fartøy; det er et fartøy som vedlikeholder den undersjøiske infrastrukturen på norsk sokkel. En medic er en sjukepleier som har ansvar for medisinsk oppfølging av mannskapet ombord på fartøyet. <p– Som studenter fikk vi innblikk i spennende forskning om dette temaet ved HSH. Samtidig er vi interesserte i offshorebransjen. Da var valg av tema for oppgaven vår gjort, forteller Veronica Almeland og Ester Tomine Gunvaldsen.

Utgangspunktet for prosjektet er at medicene ofte har mange ulike roller ombord.

– De er sjukepleiere, de har oppgaver innen HMS, de er ofte engasjert i velferdsaktiviteter. Kort sagt har de mye tid utover sjukepleieroppgavene, som de fyller med annet arbeid.

Gjennom flere dybdeintervju finner HSH-studentene at medicene i sin jobb kan møte motstridende krav og oppleve rollekonflikter.

– En medicer må være en god balansekunstner. De har mange roller, og jobben ombord på et fartøy er noe annet enn å være en sjukepleier på et sjukehus.

– Mange av de vi intervjuet var bevisste og reflekterte omkring dette, og løste det på en god måte.

– Rollen deres er utformet slik at de skal ha ledig tid til å følge med på arbeidsmiljø og sikkerhet, og mange medicer tar egne initiativ, for eksempel for å forebygge konflikter. Men hvis de må gjøre et valg i en konkret situasjon prioriteres de medisinske oppgavene.

Veronica Almeland og Ester Tomine Gunvaldsen forteller at dataene deres er supplert med data fra forskningen til Idar Johannessen og RISKOP-prosjektet. Og de nye dataene som jentene har funnet supplerer arbeidet til forskerteamet på HSH.

– De har gjort en god jobb og har fått fram en del spennende funn som supplerer våre data. Vi ønsker å ta dette videre i vårt arbeid, sier førstelektor Idar Johannessen som var veileder på oppgaven.

– Haugaland HMS-senter har også vist stor velvilje i å gi studentene adgang og støtte. Slik åpenhet betyr veldig mye for vår mulighet til å få til gode bachelorprosjekter, sier Johannessen.

Arbeidet til Veronica Almeland og Ester Tomine Gunvaldsen har også flere gevinster, foruten forskning.

– Høgskolektor Tone Sydnes på Avdeling for helsefag på HSH holder på å utvikle et etterutdanningskurs for sjukepleiere som vil arbeide som medicer, og prosjektoppgaven gir innspill til dette arbeidet, sier Johannessen.

Nå vil de to HSH-studentene ut i arbeidslivet. Ester vurderer riktignok å gå i gang med mer studier inn mot ingeniørfag. På sikt lokker en masterutdanning.

 

Posted in FoU prosjekt

Bygger gode læringsmiljø

Et godt læringsmiljø tidlig i studiet er viktig for trivsel og læring. Ingeniør-, nautikk- og økonomi og administrasjonsstudentene på HSH har noe godt på gang.

Nautikk

For andre året på rad inviterte Nautikkutdanninga med seg alle de nye studentene på overnattingstur til Utsira. Studentene fikk prøvd seg på ulike sosiale aktiviteter som teltoppsetting i blinde, skiløp og ballongløp, i regi av de fire 2.årsstudenter som var med.

Sjøfartsdirektoratet var med – og Østensjø rederi som representerte næringen oppfordret studentene til å jobbe hardt med studiene og bruke de anledningene som bød seg til å bli kjent med de ulike rederiene.

– Vi håper og tror at studentene fikk og brukte anledningen til å bli bedre kjent med klassen de skal studere sammen med de kommende tre årene, og vi er spente på å følge dem helt til vitnemålet er i boks våren 2017, sier studieleder Anita Vikingstad i HSH.

Økonomi og administrasjon

Mens Nautikkstudentene dro til Utsira var de nye studentene på økonomi og administrasjon på utflukt til Kolnes golfpark.

– Vi delte i grupper og kjørte en quiz, og etter hvert fikk alle prøve seg på golf med veiledning fra instruktør, forteller studieleder Anne Robbestad.

– Under lunsjen presenterte vi fagene og studentrådgiver Thomas Mikkelsen hadde et innlegg.

Ingeniørfag

Ingeniørfag dro på busstur til Norsk oljemuseum i Stavanger.

– Vi jobber i år med å etablere klasser og klassefølelse, sier studieleder Brit Julbø.

– Turen til Oljemuseet valgte vi fordi det er faglig relevant for alle studieretningene våre.

– På turen fikk vi også vært innom hva det vil si å studere på HSH og hva vi forventer av studentene våre.

 

Posted in Førstesemester

Live eller simulator? (09.14)

Sjøfolk skal alltid gjøre seg godt kjent på en båt de skal jobbe på. Men er det best å gjøre dette på en tradisjonell måte ved å gå rundt – eller er det bedre, sikrere og mer effektivt og gjøre dette via en simulator? Et forskerteam i HSH prøver å finne svaret og studenter er med

Morten Mæland, Nikolay Dimov og Sturle Tvedt gjør seg klare.
Forskningsprosjektet har gått en tid og er nå innen i en sluttfase. Sist uke fikk nautikkstudenter blir med på prosjektet ombord på Edda Fauna.

– Vi hadde med oss 22 studenter fra nautikkstudiet. Disse ble delt inn i to grupper, hvor den ene gjorde seg kjent på båten ved hjelp av simulatoren.

– Den andre gruppen fikk tradisjonell familiarisering hvor styrmannen om bord tok dem med på en bli-kjent runde

– I etterkant måtte hver enkel student gjennomføre en «orienteringsløype» hvor de fikk oppgitt poster de skulle finne, forteller prosjektleder Sturle Tvedt i HSH.

– Og hva fant dere ut?

– Vi kan ikke gå i detaljer da vi skal gjennomføre nye runder både i november og på nyåret, sier prosjektmedlem Helle Oltedal i HSH.

– Men under orienteringen tok vi tiden på studentene. De hadde og på seg «eyetracking» briller som registrerer hvordan deltakerne orienterer seg. Ved analysering av disse dataene vil vi kunne se om det er noen forskjell på de to gruppene som har hatt virtuell og tradisjonell familiarisering, forteller de.

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Universitet i Tromsø og Høgskolen i Ålesund. Det er støttet med VRI-midler og MARKOM-midler.

– En stor takk til studentene som var med og til Østensjø rederi ved kaptein Lorentz Østensen og mannskapet hans. De tok veldig godt i mot oss, og la alt til rette for at vi klarte å gjennomføre eksperimentet, sier Sturle Tvedt og Helle Oltedal som har hatt god hjelp fra stipendiat Guro Fjeld og IT-tekniker Morten Mæland i HSH og støttetjenestene i HSH.

Posted in FoU prosjekt

Forskning pågår! (11.14)

De har reist verden rundt og gjennomført omfattende datainnsamling innen ankerhåndtering, løfteoperasjoner offshore og blant skipsoffiserer på simuleringskurs. Nylig holdt de samling for partnere og forskere. – Det er i samspillet mellom forskerne, bedriftene og mannskapene om bord på fartøyene vi studerer – at forskning virkelig trer fram, sier prosjektleder Jan R. Jonassen i HSH

Han leder et stort og praksisnært forskningsprosjekt på HSH: Risk in Offshore Operations (RISKOP). Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd og ni partnerbedrifter, og startet for ett og et halvt år siden. Nå er store deler av feltarbeidet som ligger til grunn for prosjektet gjennomført.

Sjø og land

Prosjektets mål er å undersøke hvordan risiko håndteres og hvordan den kan reduseres i ulike offshore-operasjoner.

– Vi har gjennomført første del av et omfattende feltarbeid om bord i Nordsjøen, i Norskehavet og i Barentshavet.

– Vi har drevet med observasjon, intervjuer og hatt møter med personell på ankerhåndteringsfartøyer og supplyfartøyer.

– I tillegg har vi hatt kortere feltarbeider på baser og kontrollsentra som CCB Sotra, Vest base Kristiansund og Statoil Marin Bergen,

Tradisjonelt innen sikkerhets- og risikoforskning, har man hovedsakelig vært opptatt av feil, hendelser og ulykker.

– Vi er imidlertid ikke bare interessert i feil som oppstår. Vi stiller også spørsmålet: Hvorfor går operasjonene stort sett godt? Hva er et godt resultat? Og hva og hvordan kan vi lære av det som går godt og som blir en rutine og som dermed ikke tenkes gjennom? forteller Jonassen.

Studenter kommer med

En foreløpig gjennomgang av hendelsesrapporter fra rederiene er også gjennomført.

– Disse vil en studentgruppe også bruke som grunnlag for bacheloroppgave i neste semester, utdyper Jonassen.

Og som om ikke det var nok. Forskerne har gjennomført dokumentstudier av regelverk, prosedyrer, beskrivelser og arbeidsplaner.

Nå begynner analysearbeidet for fullt. To samlinger nå i oktober og november har vært sentrale:


Partnersamling: Her deltok de fleste av partnerbedriftene i prosjektet: Østensjø Rederi, Solstad Offshore, Knutsen OAS, Farstad Shipping, Deep Ocean, Odfjell Drilling, Lundin Norge, Westcon Løfteteknikk, Simsea og Kongsberg Maritime. Foto: Terje Rudi.


Partnersamling: – Fra rederiene deltok kapteiner og overstyrmenn, og fra de andre operative ledere offshore eller ledere med brei erfaring med operasjonene, men med opphold på landkontoret. Til sammen gir dette et vell av erfaring og kunnskap om de operasjonene vi studerer. Vi presenterte våre data og resultater så langt og fikk i stor grad verifisert dem. Foto: Terje Rudi.


Forskersamling: – Hele forskerteamet på HSH deltok sammen med de ekspertene vi har tilknyttet prosjektet: Professor Helen Sampson (Cardiff University), Professor Rhona Flin (Aberdeen University), Professor Erik Hollnagel (Syddansk Universitet), Professor Silvia Jordan (Innsbruck Universitet) og Professor Ole Andreas Engen (Universitetet i Stavanger). Vi har også med oss forskere fra Polytec her i Haugesund og fra Sintef i Trondheim. Første dag var vi på Gassco på Karmøy der teamet også fikk en innføring i Gasscos styring av gassen fra norsk kontinentalsokkel til kundene i Storbritannia og kontinentet. Foto: Lars Smith.


Forskersamling: Forskerteamet fikk også omvisning ombord på Solstads konstruksjonsfartøy Normand Mermaid som lå på Husøy, Karmøy. – De har et internasjonalt mannskap og norsk kaptein som tok imot forskergruppen på en strålende måte. De fikk «hundre» spørsmål av forskerne og svarte velvillig. På forskersamlingen ble opplegg for videre arbeid presentert og diskutert innen de fleste av de aktuelle delene; ankerhåndtering/riggflytting, undervannsoperasjoner og offiserers atferd på skipsbro. Deltakerne ble inndelt i grupper ordnet etter de enkelte typer operasjoner. Denne inndelingen ble også brukt på partnersamlingen og fungerte godt. Foto: Lars Smith.


Forskersamling: – Siste dag av samlingen rullerte vi på våre eksperter for å benytte deres ekspertise jevnt over. Dessuten ble foreløpig ordning av data presentert. Dette er en måte å synliggjøre data på som har til hensikt å vise sammenhenger og mønstre i materialet. Dette ble grundig diskutert på samlingen for å gi forslag til retning for det videre arbeidet med analyse, forklarer Jan R. Jonassen. Foto: Lars Smith. 


Forskersamling: – I plenum drøftet vi en plan for arbeidet videre: hva og hvem av våre eksperter kan vi tenke oss å samarbeide konkret med, for eksempel ved skriving av publikasjoner innen de forskjellige operasjonene. Og hvilke møtepunkter skal vi planlegge? Dette er opptatte folk så det krever planlegging med relativt lang tidshorisont. Foto: Lars Smith.

– Hvorfor er slike samlinger så viktige for dere?

– Der er viktig som verifisering av det pågående arbeid før det er kommet for langt. Samling av flere forskere med ulik kompetanse, interesse og ståsted vil i større grad sikre at vi treffer viktige utviklingsperspektiver innen forskningen globalt.

– Vi knytter oss opp til internasjonale ressurser som kan se våre forskningsspørsmål, data og analyser fra ulike faglige vinkler og delta med oss i en diskusjon av dem. Dette viser seg å være veldig fruktbart og sikrer læring for oss og bedre framdrift og motivasjon.

– På et noe senere tidspunkt på nyåret vil vi ta stilling til hvilke data som må suppleres og legge en plan for innsamling av disse.

– Nye milepæler fremover?

– Nå skal vi presentere deler av arbeidet på en stor forskningskonferanse (NEON) på Universitetet i Stavanger kommende uke der HSH er medarrangør.

– I tillegg kan nevnes at vi har publisert en vitenskapelig artikkel i høst og vi har en som blir publisert en av de nærmeste dagene. Ytterligere en artikkel er innsendt etter andre gangs revisjon, og den antar vi nå publiseres.

 

Posted in FoU prosjekt