KULT

Kompetanse, undervisning, læring og teknologi

Doktorgrad om åndelighet og verdighet (12.14)

Kjærlighet til seg selv og kjærlighet til og fra andre – gir kraft i gamle menneskers åndelighet og verdighet. Det kommer frem i doktorgraden til Linda Rykkje fra HSH.

I dag disputerte hun for doktorgraden ved Åbo Akademi i Finland.

Rykkje har studert betydningen av åndelighet og verdighet i omsorgen for gamle mennesker. Hun har intervjuet 17 gamle mennesker og koplet studiene sine mot tidligere forskning og nyere litteratur.

Rykkje finner at åndelighet innebærer menneskets forbundethet med sitt indre rom og forbundethet utover seg selv. Kjærlighet i forbundethet fremstår som en kraft både i åndelighet og verdighet. <pSammenhengen mellom verdighet og åndelighet kan ses i bekreftelsen av menneskets verdi og ivaretakelsen av hele mennesket inkludert den åndelige dimensjonen. Det kan forstås som en forutsetning for opplevd verdighet.

Rykkje finner dessuten at det er viktig at gamle mennesker føler seg verdsatt, elsket, ikke forlatt, og levende.

Den teoretiske modellen som hun har laget fremstiller kjærlighet som en gjenforenende og forbindende kraft som fremmer bekreftelse, tjenende, lengsel og hellighet.

Bevegelsen mot opplevelse av forbundethet kan skape rom for menneskets oppfatning av egen verdighet og hellighet, og kan således fremstå som en virksom kraft i menneskets søken mot helhet og tilblivelse i helse.

Avhandlingen er forankret i vårdvitenskapen, der mennesket forstås som en udelelig enhet av kropp, sjel og ånd. Hensikten er å søke etter ny, eller utvidet kunnskap og forståelse av substansen i menneskets åndelige rom, samt aspekter som kan utgjøre et fundament for ivaretakelse av menneskets verdighet.

Linda Rykkje kommer fra Stord og har utdanning som sykepleier fra Stord sjukepleiarhøgskule og hovedfag i sykepleievitenskap fra Universitetet i Bergen. Hun arbeider i dag ved Avdeling for helsefag ved Høgskolen Stord/Haugesund .

HSH gratulerer!

Veiledere:

  • Professor emerita Katie Eriksson, Enheten för vårdvetenskap, Socialvetenskapliga Institutionen, Åbo Akademi
  • Professor Maj-Britt Råholm, Høgskolen i Sogn og Fjordane
  • Opponent: Professor Lillemor Lindwall, Karlstad Universitet

 


KOLLEGAER PÅ DISPUTAS: Leif-Steinar Alfsvåg, Arne Rehnsfeldt, Gunn Haraldseid, Linda Rykkje, Benny Huser og Frode Skorpen. De kunne fortelle om en flott og god disputas av Linda Rykkje.

Posted in Doktorgrad

Forske, formidle, forandre – forbetre (12.14)

Skal du henge med i musikken må du ha høgt turtal, produsere og formidle – skal du henga med i forskinga må du gjera det same. Kari Holdhus gjer det.


AKTIV: Kari Holdhus. Foto: Marte Bjerke, Musikkultur.

Førsteamanuensen i musikk på HSH har denne veka bidrege mykje til formidling og kunnskapsdeling i fagfeltet. Fyrst hadde ho innlegg på ein fleirfagleg konferanse i regi av Rikskonsertene, Scenekunstbruket og Nasjonalmuseet. Forsking på kunstformidling til barn og unge var hovudtema.

– Eg presenterte arbeidet mitt frå doktorgraden. Den tek for seg korleis kunstformidling til barn og unge i skulen fungerer i dag, og korleis den kan utviklast til det betre.

Holdhus vart mellom anna intervjua i tidsskriftet Musikkultur.

Og som om ikkje det var nok. I slutten på veka kom ho med eit kapittel «På vei mot et relasjonelt formidlingsbegrep» i boka «Scenekunsten og de unge».

– Kva legg du i det?

– Mange kunstnere ser positivt på begrepet ”Formidling”, mens en i skolen kanskje er litt på vei vekk fra formidlingspedagogikken og går mer mot en aktivitetsbasert kunnskapsdelingskultur. I kapitlet ser jeg på mulighetene for at kunstformidling også kan preges av en slik kultur og sier noe om hvordan en slik relasjonell kunstformidlingskultur eventuelt kan utvikles.

I debatten å konferansen slo professor Magne Espeland fast at det trengst «Mer midler til forskning på kultur»

 

Posted in FoU prosjekt

Forsker på de eldste eldre (12.14)

Det er forsket lite i Norge på hvordan eldre mennesker over 80 år opplever overgangen fra pleie og behandling på sykehus til kommunale omsorgstjenester. Doktorgradsstipendiat Else Cathrine Rustad i HSH vet imidlertid en god del om dette.


Else Cathrine Rustad

– Jeg har intervjuet flere eldre og det som kommer fram er at de verdsetter god brukermedvirkning, tydelig kommunikasjon og avklaring av ansvarsforhold når de overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunal omsorgstjeneste.

Nå går Else Cathrine Rustad i gang med å dykke enda dypere ned i datamaterialet sitt. Fra før har hun sett på hvordan de pårørende opplever overgangen når eldre går fra pleie og behandling på sykehus til kommunale omsorgstjenester. For tiden jobber hun med sykepleierne sine opplevelser rundt overgangen.

– Hvorfor forsker du på dette temaet?

– I 2010 fikk jeg tildelt et stipend fra Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling. Stipendet skulle brukes til å utarbeide en prosjektplan til en mulig PhD-studie.

Temaet skulle være knyttet til samhandling.

– Mye av den helsetjenesteforskning som har vært utført tidligere fokuserer hovedsakelig på det enkelte helsetjenestenivå.

– Forskning på samhandling skal derimot fokusere på det som skjer på tvers av helsetjenestenivåene.

– Vi har per i dag også begrenset kunnskap om de eldste eldre pasientene. Tidligere studier indikerer at denne pasientgruppen erfarer pasientforløpet annerledes sammenlignet med de yngre eldre pasientene.

– Økt forskning er derfor nødvendig for å kunne møte de eldste eldre pasientene sine behov og forventinger på tvers av helsetjenestenivåene.

– På bakgrunn av dette fikk jeg tildelt forskningsmidler fra Det Regionale Samarbeidsorgan, Helse Vest, for å utføre forskningsarbeidet, knyttet til et PhD-løp.

– Hvordan jobber du?

– Mye av doktorgradsforløpet har så langt handlet om å samle inn relevante data som kan belyse de ønskede forhold.

– I disse dager er jeg i avslutningsfasen på datainnsamlingen og gjennomfører fokusgruppeintervju hvor sykepleiere fra både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten sammen diskuterer og reflekterer rundt relevante spørsmål om samhandling.

– Tidligere har jeg samlet inn data som belyser de eldste eldre pasientene og deres pårørende sine erfaringer.

– Hvem jobber du i lag med?

– Prosjektet har sitt utspring i FOUSAM, FOU-enhet for samhandling, som er en felles satsing mellom Høgskolen Stord/ Haugesund, Helse Fonna og tilhørende kommuner.

– Faglig sett er doktorgraden forankret ved Universitetet i Stavanger, hvor jeg inngår i forskergruppe og har veiledere som følger opp forskningsarbeidet.

– Hvor formidler du arbeidet ditt?

– Den første artikkelen er innsendt til et vitenskapelig tidsskrift og artikkel nummer to er under utarbeidelse.

– Samtidig formidles funn tilbake til helsetjenesten, blant annet gjennom innlegg på fagdager og tilsvarende.

– Når regner du med å være ferdig?

– Etter planen skal studien ferdigstilles i løpet av 2016.

 

Posted in PhD Stipendiat

Fra lite til mye – og på vei til mer (12.14)

På nautikk har de stor sett drevet med utdanning i alle år. Men de siste tre årene har forskningen fått mer og mer plass med interessante prosjekter. Og det kommer utdanningen og arbeidslivet til gode.


FRA LITE TIL MYE: Nautikk har på få år gått fra null til fem forskere, og neste år vil en stipendiat komme til. – Vi er i fin vekst og vil vokse videre. All forskning blir i tillegg tilbakeført til undervisningen slik at våre studenter til syvende og sist får en oppdatert, forskningsbasert og bedre utdannelse, sier Sturle D. Tvedt, Guro Persdotter Fjeld, Bjarne Vandeskog Helle Oltedal og Hilde Sandhåland.

– Vi har mange prosjekter gående, og vi er på gang med mer, forteller førsteamanuensis Helle Oltedal i HSH.

Gaveprofessorat

Hun underviser og forsker – og målet hennes er å nå professorkompetanse om få år. Det med god hjelp fra næringen.

– Ja, jeg er ansatt i et eget gaveprofessorat som rederier og bedrifter gjennom Global Maritime Knowledge Hub står bak.

Gaveprofessoratet har vært helt avgjørende for den aktiviteten som nå har bygget seg opp på HSH.

Bakgrunnen for professoratet er at det er svært få i Norge som har maritim doktorgrad eller professorkompetanse relatert til organisatorisk sikkerhet i sammenheng med menneskelige faktorer. Det ville de lokale rederiene og bedriftene Solstad, Knutsen OAS, Østensjø, Eidesvik og ResQ gjøre noe med.

– Jeg startet opp i 2011 og gaveprofessoratet går over fem år, forklarer Helle Oltedal.

Hindre ulykker

Hun sier at de ulike forskningsprosjektene har utspring i problemstillinger i arbeidslivet. Som oftest er HSH prosjektleder, men inni mellom er HSH en samarbeidspartner for andre.

Ett slikt samarbeidsprosjekt er Transikk. Der er Universitetet i Bergen prosjektleder med HSH som aktiv partner og delprosjektleder.

– Vårt delprosjekt har spesielt fokus på kollisjoner mellom fartøy og faste installasjoner på norsk sokkel

– Her ser vi på hva som skal til for å hindre ulykker og andre uønskede hendelser i den maritime sektor, utdyper Oltedal.

I dette prosjektet er også Hilde Sandhåland med. Hun har sitt doktorgradsarbeid finansiert og knyttet til dette.

– Jeg har sett nærmere på årsaksbildet i kollisjoner mellom offshore-fartøy og installasjoner på den norske sokkelen innenfor en ti-års periode.

– I en oppfølgingsstudie har jeg gjennomført feltstudier om bord på fire forsyningsfartøy.

– Målet har vært å undersøke hvordan årsaksbildet i tidligere hendelser kan relateres til daglige operasjoner, sier Hilde Sandhåland.

Et annet prosjekt som HSH er involvert i er «Bedre fartøysikkerhet», et prosjekt finansiert av Statoil.

– I dette prosjektet analyserer vi hendelsesrapporter fra de siste to år, for å se om det er noe mønster og sammenhenger i hva som rapporteres som årsaker rundt ulykker, sier Hilde Sandhåland og Helle Oltedal.

Fikk midler

Som nevnt er det i løpet av de siste tre årene forskningen har skutt fart på nautikk.

– Mye skjedde i 2011. Vi fikk såkalte VRI-midler, for å se på en simulator for familiarisering av båter. Dette var knyttet til Østensjø Rederi og båten Edda Fauna.

HSH nautikk har nå fått ytterligere midler fra MARKOM 2020 for å gjennomføre eksperimentene. MARKOM 2020 er en nasjonal satsning som tar sikte på å heve kvaliteten innen maritim profesjonsutdanning.

– Dette gleder vi oss over, for det gir oss langt mer alburom til å fullføre en god evaluering av familiariseringssimulatoren, sier førsteamanuensis Sturle Danielsen Tvedt som er en ivrer for forskning på alt som kan kalles simulator.

Ser på simualtor

En del av forskningen på nautikk er også koplet inn på det store petro-maritime prosjektet RISKOP her på HSH.

Her finner vi igjen Sturle Danielsen Tvedts fascinasjon for simulatorer, og en sentral del av nautikk sin deltakelse i RISKOP spinner rundt forskning på brosimulatorene på simulatorsenteret og SIMSEA sin aktivitet.

Her står Sturle Danielsen Tvedt og stipendiat Guro Persdotter Fjeld i spissen, men kollega Helle Oltedal er aldri langt unna. Det er tett samarbeid på nautikk.

– Vi ser blant annet på effekten av Bridge Resource Management (BRM) kurs og på hvordan brooffiserer forstår ulike former for risiko.

– Forskning forteller oss at Resource Management kurs i ulike bransjer ikke alltid har virket tilfredsstillende, derfor er det viktig at vi undersøker om vi kan se fremgang i kunnskap og holdninger – og aller helst også i handlinger og prestasjon, forteller Sturle Danielsen Tvedt.

Han jobber også tett omkring identifisering av utenomtekniske ferdigheter så som stressmestring, beslutningstaking og samarbeid på bro. Dette sammen med stipendiat Guro Persdotter Fjeld.

– Gjennom nitid observasjon av brooffiserer i aksjon på brosimulatorene og dessuten tilbakemeldingsøkter og diskusjon er vi med å skaffe til veie vitenskapelig dokumentasjon på det som ellers taus kunnskap: Hvilken atferd skal vi se etter når vi bedømmer brooffiserer? Hva er gode utenomtekniske ferdigheter på bro?

– Vi håper denne forskningen kan bidra til økt kunnskap som kan komme brooffiserer og bransje til gode i form av økt kvalitet på kurs og vurderinger av brooffiserers utenomtekniske ferdigheter, sier Guro Persdotter Fjeld.

Tillit vs. risiko

Førsteamanuensis Bjarne Vandeskog er også med i RISKOP med en metodikk som utfyller prosjektene til Sturle Danielsen Tvedt og Guro Persdotter Fjeld. Han gjør observasjoner om bord på skip og har i løpet av de siste to årene tilbragt mer enn seks uker til sjøs på åtte ulike skip. Observasjonene derfra har ledet fram til tre ulike forskningsspørsmål

– Det første er tillitsprosesser som forbedrer kommunikasjonene og smidig effektivitet, og minsker risikoen.

– Det andre er forholdet mellom formelle prosedyrer og pragmatisk problemløsning. Hva skjer med den teknisk problemløsningskompetansen, og tilliten mellom aktørene, når den formelle logikken blir enerådende?

– Det tredje området jeg ser på er sikkerhets- og risikomanagement systemenes lave legitimitet i sjøfolks øyne. Hvordan har den oppstått og hva opprettholder den lave legitimiteten? spør Bjarne Vandeskog som i tillegg til feltarbeid på forsynings- og ankerhåndteringsskip har besøkt forsyningsbaser og deltatt på møter hvor flytting av rigger ble planlagt.

Flyter ikke fritt

På nautikk er de opptatt av at forskningen ikke skal flyte fritt. Den skal være koplet mot fag.

– Hilde og meg forsker på sikkerhetsledelse og har utviklet faget Sikkerhetsledelse hvor vi og underviser. Guro og Sturle forsker på operativ ledelse og har utviklet og underviser i faget operativ ledelse. Bjarne underviser i faget kulturforståelse.

– I og med at vi alle forsker på fagfelt relatert til eget fag vil undervisningen alltid være oppdatert, mener Helle Oltedal.

Internasjonale gevinster

Hun understreker at forskningen også når utover klasserommet. Formidling er viktig.

– Vi jobber med vitenskapelige artikler, vi bidrar på konferanser, i magasiner, og vi holder ulike foredrag. Nå jobber også noen av oss med en lærebok innen sikkerhetsledelse.

Det internasjonale perspektivet er også matnyttig.

– Gjennom forskningen bygger vi nye faglige nettverk, med muligheter for nye prosjekter og besøk av gjesteforelesere med mer.

Posted in FoU prosjekt

Problemløsing i praksis (12.14)

Da Knutsen OAS Shipping AS gikk i gang med å utvikle et rensesystem for ballastvann ble forskermiljøet ved HSH trukket med i prosessen. Det viste seg å være et godt trekk.


GOD GRUPPE: – Vi har jobbet godt sammen og alle har bidratt inn i prosjektet, sier prosjektleder Ingunn Alne Hoell i HSH. Her sammen med fra venstre: Joachim Ramsen (Knutsen OAS Shipping AS), Vidar Thorsen (Polytec), Gunnar Thuestad (HSH), Friederike Hoffmann (UiB/Unimiljø), Ole-Kristian Hess-Erga (NIVA), Aud Larsen (UiB/Unimiljø), Ranveig Ottøy Olsen (HSH), Ingunn Alne Hoell (HSH), Geir Høvik Hansen (Sjøfartsdirektoratet), Stephanie Delacroix (NIVA), Per Lothe (Knutsen OAS Shipping AS) og August Tobiesen (NIVA).

For nøyaktig fire år siden fikk Knutsen OAS gjennomslag i Norges Forskningsråd med et stort prosjekt omkring rensing av ballastvann. Flere forskermiljø ble trukket med, blant annet HSH.

Prosjektet skulle finne løsninger for å møte det internasjonale regelverket som krever at alle skip må behandle ballastvann. Regelverket er ennå ikke trådd i kraft, men det er sannsynligvis like før.

Og Knutsen OAS er godt forberedt. De har utviklet et godt rensesystem (KBAL) og står godt rustet.

– Vi har bidratt til å gjøre rensesystemet mer konkurransedyktig, både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi har jobbet med nye metoder for analyse av ballastvann, for å sjekke om kvaliteten oppfyller kravene i det nye regelverket, den såkalte IMO-konvensjonen, sier prosjektleder ved HSH, Ingunn Alne Hoell.

Hun forteller at rensesystemet er blitt Veritas-godkjent i løpet av prosjektperioden, og er nå installert og testet i fullskala på M/T Gijon Knutsen. For tiden bygges også tre nye tankskip ved Hyundai Heavy Industries i Korea, som hver vil inneholde KBAL-anlegg for å rense inntil 3000 m2 vann i timen.

– Når det gjelder vårt bidrag med analyse av ballastvann, så er det viktig for raskere videreutvikling av rensesystemet, og for kontroll av systemet, understreker Hoell.

– Andre som vil ha glede av resultatene våre, er havnemyndigheter som skal overholde regelverket, og andre produsenter av rensesystemer.

– Hva skjer videre?

– Prosjektet er for noen av deltakerne avsluttet, men noe blir forlenget ut 2015

– Resultatene fra forsøkene her på HSH skrives nå sammen til flere vitenskapelige publikasjoner.

Posted in FoU prosjekt

Berland ny dosent (12.14)

Kompetansen i HSH øker. I dag fikk Astrid Berland ved avdeling for helsefag opprykk til dosent. Hun får svært gode tilbakemeldinger fra kommisjonen som har vurdert hennes omfattende forsknings- og utviklingsarbeid.


Astrid Berland

Kommisjonen skriver enstemmig:

«Astrid Berland har hatt betydelig forskningsmessig aktivitet siden opprykk til førstelektor i 2008. Kvalitativ metode er benyttet i alle artiklene der søkeren er førsteforfatter og viser til lang erfaring innen denne tradisjonen.

Berland har også tilegnet seg en del kompetanse innenfor den kvantitative tradisjonen, og metodisk kunnskap knyttet til skriving av oversiktsartikler. Hun har samarbeidet om oversettelse/validering av spørreskjema (The Assessment of Clinical Education) for kliniske studier på masternivå.

Hun har i tillegg utstrakt forskningsformidling gjennom faglige og vitenskapelige publikasjoner og gjennom presentasjoner på konferanser og kongresser. I vitenskapelige arbeider der søkeren står som første forfatter, reflekteres interesse for anestesi sykepleie, hvor hun selv har spesialutdanning, og eldreomsorg.

Gjennom utvikling av videreutdanning for sykepleiere rettet mot Kols-pasienter har hun lagt et viktig grunnlag for en kunnskapsbasert tilnærming til denne pasientgruppen. Bredde i forskningen strekker seg dermed fra det akutte til det kroniske feltet, som er gjenstand for hennes forskningsinteresse.

En ytterligere faglig bredde demonstreres gjennom to av de fire masteroppgavene der Berland har vært veileder og knyttes til kolonopererte pasienter i et akselerert forløp, og menns opplevelser og erfaringer under diagnose og behandling av testikkelkreft.

Berland dokumenterer relevant pedagogisk og praktisk pedagogisk kompetanse, og viser til utstrakt erfaring fra undervisning og veiledning på ulike nivåer innen utdanning. Ut over dette har Berland også betydelig ledererfaring knyttet til videreutdanningene i anestesi-, operasjons- og intensivsykepleie.

Gjennom sin virksomhet har hun bidratt til viktig fagutvikling og forskning både innad på høgskolen og utad og i samarbeid med praksisfeltet.»

Kommisjonen:

  • Professor Anne Kari Hersvik Aarstad, Haraldsplass Diakonale Høgskole
  • Professor Elin Dysvik, Universitetet i Stavanger
  • Professor/komiteens leder Frode F. Jacobsen, Høgskolen i Bergen

Astrid Berland kommer fra Etne og er utdannet sykepleier med spesialutdannelse i anestesisykepleie. Hun har hovedfag i Sykepleievitenskap, og brei yrkeserfaring som sykepleier og anestesisykepleier fra Haukeland Universitetssykehus, Fylkessjukehuset i Haugesund og Etne sjukeheim. Hun arbeider ved avdeling for helsefag i HSH, og har arbeidet ved høgskolen i 26 år.

HSH GRATULERER!

 

Posted in Opprykk dosent

Korleis er det å vera pårørande til ein med demens? (12.14)

Det prøver stipendiat Ellen J. Svendsbø i HSH å finna gode svar på.


Ellen J. Svendsbø

I dag reknar ein med at det er omlag 70 000 personar i Noreg som har ein eller annan form for demens, medan 250 000 er pårørande til personar med demens. Grunna auka levealder dei neste åra vil talet på menneske med demens auka monaleg.

– Det fins ein del kunnskap om pårørande-rolla til personer med demens, men lite om forskjellar innan dei 250 forskjellige demens-diagnosane, seier Svendsbø.

– I doktorgradsarbeidet mitt ønskjer eg å sjå nærare på kva pårørande til personar med ulike typar demens opplever i sin kvardag, både når dei bur heime og seinare på institusjon.

– Kvifor dette temaet?

– Det blei eit naturleg val for meg. I fleire år som sjukepleiar jobba eg med eldre menneske både med og utan demens, samt deira næraste pårørande. Dette er eit tema som interesserer meg og som er viktig å få fram kunnskap om i samfunnet vårt.

– Korleis jobbar du?

– Eg analyserer data frå «DemVest-studien». Den består av data frå personer med mange ulike typar demens og deira pårørande. Dette er samla inn frå geriatriske poliklinikkar i Bergen, Haugesund og Stavanger.

– For tida er det oppstartsdata eg analyserer. Neste steg blir analyse av oppfølgingsdata 1-3 år seinare.

– Til slutt er planen å gjere fokusgruppeintervju av pårørande til personar med ulik type demens.

– Kven jobbar du ilag med?

– Eg har mine rettleiarar innan Hese Fonna, Karolinska Institutet i Stockholm og Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling (SESAM).

– Dessutan jobbar eg i lag med kollegaer frå Høgskulen i Sogn og Fjordane og eg har gode nettverk i London. Og gode kollegaer her på HSH, sjølvsagt.

– Må og nemne at HSH finansierer 50 prosent av stipendiatet mitt.

– Kva har du sett så langt?

– Det er framleis tidleg i prosjektet, men det ser ut for at det er forskjellar på stressmålingar i datamaterialet knytt til ulike demens-typar.

– Korleis formidlar du arbeidet ditt?

– Eg held på med min første vitskaplege artikkel. Til våren skal eg presentere prosjektet med poster på ein konferanse i Frankrike. Elles har eg hatt fleire innlegg på konferansar og møter i Norge.

– Kor tid er du ferdig?

– Reknar med at det skjer i 2018-19

 

Posted in PhD Stipendiat

Sprer og deler kunnskap (12.14)

De er på engelsk. De er populærvitenskapelige i formen, og de blir lest. Gjennom mange år har Jan R. Jonassen og kollegaene hans laget nyhetsbrev fra forskningsområdet deres i HSH. Gevinstene er mange.


GODT ARBEID OVER MANGE ÅR: – Det tar tid å skrive, finne bilder, redigere og få et godt format. Det er viktig at det ser profesjonelt ut for lesbarheten. Her har vi god hjelp fra informasjonstjenesten i HSH og deres samarbeidsbyrå, sier Jan R. Jonassen.

– Nyhetsbrevene er en del av kommunikasjonen med alle partnerne i prosjektet vårt.

– Samtidig gir det oss en mulighet til å gå breiere ut med informasjon om HSHs forskning, om problemstillinger, spørsmål vi stiller oss og resultater underveis, understreker han.

– Dette er også en del av vår avtale med Forskningsrådet som er vår finansieringsinstans.

Mange år

To ganger i året lager Jonassen og forskningsteamet hans nyhetsbrev for prosjektet RISKOP.

– Vi begynte med nyhetsbrev under arbeidet med kompleksitetsprosjektet i 2009, et prosjekt vi ferdigstilte i mai 2013 og som studerte kompleksiteten i petromaritime operasjoner.

I nyhetsbrevene gir HSH-forskerne en grov oversikt over status i prosjektet, hva man har gjort siden sist, viktige konferanser en har deltatt på med artikler og foredrag.

– Men vi skriver også om temaer innen forskningen, for eksempel i vårt siste nummer har vi en artikkel om hvordan vi skriver akademiske artikler. Det har vi fått spørsmål om fra vårt kontaktnett som i stor grad går utenfor akademiske kretser.

Stort nedslagsfelt

Nyhetsbrevene sendes på epost til partnerbedriftene og de man har møtt på feltarbeid.

– Vi sender også til de båtene vi har vært om bord på slik at de kan følge med. Vi sender også til våre kontakter som vi har truffet underveis på bransjemøter og akademiske konferanser, og vi sender til andre høgskoler og universitet og til Forskningsrådet, selvsagt.

Får tilbakemeldinger

Responsen på kunnskapsspredningen er god.

– Vi har fått positiv respons på brevene i RISKOP-prosjektet, men vi ønsker stadig nye tilbakemeldinger for å gjøre nyhetsbrevene bedre og mer relevante.

– I starten fikk vi tilbakemeldinger om at bedriftspartnerne synes brevene var vanskelige å lese. Det har vi arbeidet mye med for å gjøre brevene mer tilgjengelige og populærvitenskapelige.

Språk viktig

Alt innhold er på engelsk.

– Vi skriver på engelsk for å kommunisere med et større fellesskap både innenfor bransjen, maritim og petromaritime operasjoner, og innenfor akademia i andre land.

– Språket er viktig for å spre kjennskap til hva vi forsker på til andre forskere som kan ha nytte av det, eller for å posisjonere oss for ny forskning før prosjektet er ferdig.

– Det kan igjen skape nye partnerfellesskap rundt neste sving og skape kontinuitet og stadig ny kompetanse for den forskergruppen vi bygger opp, poengterer Jonassen.

Posted in FoU prosjekt

Forsker på spenningsfeltet «Omsorg og tvang» (01.15)

Mennesker med psykiske lidelser var før i tiden ofte henvist til et liv på institusjon. I dag er det andre boformer som gjelder, og kommunehelsetjenestene er tettere på. I denne endringen er bofellesskapet og det private hjemmet blitt en arena for utøvelse av offentlig omsorg og for effektuering av tvang. Stipendiat Anja Christoffersen Pawlica i HSH har dette som sitt forskningsfelt.


Anja Christoffersen Pawlica i HSH er stipendiat ved Universitetet i Stavanger. Studien er finansiert av ExtraStiftelsen via Rådet for psykisk helse.

Hva prøver du å finne svar på?

– Psykisk lidende mennesker tilbys i dag endrede boformer og kommunehelsetjenesten har blitt utbygget for å kunne ivareta omsorgsoppgaver innenfor rammen av hjemmet i samarbeid med familie og nærmiljø. Bofellesskapet og det private hjemmet er dermed gjort til en arena for utøvelse av offentlig omsorg og for effektuering av tvang, sier Anja Christoffersen Pawlica.

– I lys av offentlige føringer om frivillighet og brukermedvirkning i helsetjenesten ser jeg på profesjonell praksis i to kommunale bofellesskap.

– Hensikten er å beskrive og analytisk forklare ulike former for tvang – og dermed også å utvikle teori om den praksisen jeg finner.

– Et hovedfokus er å studere det som kalles uformell tvang.

Hvorfor ble det akkurat dette temaet?

– Det finnes lite forskning på denne tematikken i Norge og det etterspørres mer kunnskap.

– Internasjonalt beskrives forskningen som av varierende kvalitet, og den lar seg heller ikke lett overføre til norske forhold. Det er altså et behov for mer forskning som ligger til grunn for denne studiens tema.

Hvordan jobber du?

– Jeg har gjennomført feltarbeid i to kommunale bofellesskap for psykisk lidende mennesker. Her har jeg drevet deltagende observasjon og gjennomført fokusgruppeintervju, samt formelle og uformelle intervju med beboere og ansatte.

-Jeg bruker tiden til å skrive og til å studere foreliggende litteratur. Jeg har også gjennomført nødvendige doktorgradskurs ved ulike universitet. I tillegg har jeg prioritert å sette meg inn i det teoretiske perspektivet for den kommende avhandlingen.

Hvem jobber du i lag med?

– Jeg arbeider stort sett alene, men har underveis dialog med hovedveileder, førsteamanuensis Christine Øye her på HSH.

– Jeg reiser også jevnlig til Bergen, for å delta i forskergruppen i Praxeologi, ledet av professor Karin Anna Petersen, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, ved Universitetet i Bergen.

Hva har du funnet ut så langt?

– Det analytiske arbeidet pågår – og funnene vil bli presentert på et senere stadium.

Hvor formidler du arbeidet ditt?

– Jeg har lagt frem arbeidet ved flere konferanser, for masterstudenter ved HSH, samt for forskergruppen i Praxeologi ved UIB bestående av etablerte forskere og studerende på master og P.hd-nivå.

Når regner du med å være ferdig?

– Målet er å ferdigstille prosjektet i løpet av 2016.

 

Posted in PhD Stipendiat

Leter etter suksessfaktorer for hjemmebesøk hos eldre (01.15)

Mange eldre ønsker å bo hjemme lengst mulig. Da er det viktig at hjemmebesøkene fra helsepersonell blir best mulig. Stipendiat Astrid Fjell i HSH er på saken.


Astrid Fjell

– Hva prøver du å finne svar på?

– Jeg prøver å finne svar på hva som er den beste måten å gjennomføre forebyggende og helsefremmende besøk hos eldre som bor hjemme.

– Hensikten med besøkene er å bidra til at eldre kan bo lengst mulig hjemme og hindre eller utsette funksjonsfall og sykdom.

Astrid Fjell forteller at det er gjort mange studier rundt temaet.

– De viser at forebyggende hjemmebesøk har varierende effekt og at det er svært mange ulike tilnærminger og fokus.

– Det vanskeliggjør arbeidet med å identifisere suksessfaktorene for vellykkede hjemmebesøk.

Begrepet «Health Literacy» står sentralt i forskningsarbeidet hennes.

– Det kan oversettes til norsk med helsefremmende allmenndannelse. Forskning viser at ved å styrke en persons «health literacy», øker muligheten for bedre etterlevelse av behandling og helseråd.

– I denne sammenheng er jeg interessert i hvordan eldre oppfatter og forstår hensikten med hjemmebesøkene og hvordan helsepersonell bruker sine kommunikasjonsferdigheter.

– Hvorfor ble det akkurat dette temaet?

– Forskningsprosjektet mitt er forankret i FOUSAM og prosjektet «Helseteam for eldre.» I 2010 begynte jeg å jobbe som helseteamsykepleier i prosjektet og har vært med å samle mye av datamaterialet gjennom 167 hjemmebesøk.

– Hvordan jobber du du?

– Jeg har allerede samlet mye data som danner grunnlaget for minst tre av artiklene i doktorgradsavhandlingen min.

– Har også planlagt å gjennomføre intervjuer med eldre som mottar hjemmebesøk. Ellers er det lesing av artikler og aktuell litteratur, og jeg må gjennomføre obligatoriske og selvvalgte kurser som styrker min kunnskap rundt temaet.

– Hvem jobber du sammen med?

– Jeg er tilknyttet forskergruppen «Helseteam for eldre» som møtes ca. hver tredje måned på HSH. Medlemmene av gruppen er både fra HSH, kommunene og Helse Fonna.

– Minst fire av medlemmene har disputert og fungerer som rådgivere både i forhold til kommuner som vil starte opp med forebyggende hjemmebesøk, samt som veiledere til meg som stipendiat. <p- Hva har du funnet ut så langt?

– Det er for tidlig å si noe nå for dataene er ikke ferdig analyserte. Men jeg håper på å kunne undersøke helsetilstanden og eventuelt sykehusinnleggelser til de som har fått hjemmebesøk.

– Ved å se på blant annet innleggelsesårsak, kan det være mulig å indikere om kartleggingsverktøyet som er anvendt på hjemmebesøkene fanger opp den eldres behov og problem eller om det viser seg at eldre har andre plager og utfordringer verktøyet ikke fanger opp.

– Men det er ikke bare verktøyet som innvirker på hjemmebesøket, også helseteamsykepleieren som gjennomfører besøket må gi og innhente informasjon som mottaker har forutsetning å forstå.

– I denne sammenheng handler det om å ta hensyn til den eldres «health literacy».

– Hvor formidler du arbeidet ditt?

– Jeg har ikke publisert noen vitenskapelige artikler ennå, men har hatt ulike presentasjoner på konferanser og foredrag.

– Når regner du med å være ferdig?

– I løpet av 2018.

Posted in PhD Stipendiat