KULT

Kompetanse, undervisning, læring og teknologi

Forskning med risiko (01.15)

De siste årene har risikomatriser blitt et viktig styringsverktøy i mange bedrifter. Stipendiat Lene Jørgensen i HSH har vært fascinert av dette i flere år – og nå har hun det som sitt forskningsfelt – på vei mot doktorgraden


Lene Jørgensen

– Hva prøver du å finne svar på?

– Jeg ser på bruken av risikomatriser i organisasjoner.

– Konkret undersøker jeg hvordan matrisene brukes til å håndtere samarbeidet mellom de ulike aktørene, og hvilke effekter denne bruken har i organisasjonene.

– I tillegg undersøker jeg hvor risikomatrisen kommer fra og hva som kan være årsakene til at den har fått så stor utbredelse.

– Jeg skal også se på hvilken innvirkning bruken av risikomatrisen har på håndteringen av risiko.

– Hvorfor ble det akkurat dette temaet?

– Jeg har alltid vært fascinert av styringssystemer og styringsverktøy, og har i en årrekke arbeidet med organisasjonsutvikling og internkontroll før jeg tok fatt på doktorgradsprosjektet i HSH.

– Gjennom kompleksitetsprosjektet her på HSH fikk jeg muligheten til å se nærmere på risikomatrisen i en inter-organisatorisk sammenheng innen petroleumssektoren.

– Hvordan jobber du?

– Jeg har gjennom flere år studert ulike organisasjoner og prosjekt. Jeg har deltatt på mange møter, intervjuet aktørene og studert relevant lovverk og prosedyrer knyttet til risikostyring og prosjektstyring hos de involverte.

– I analysene har jeg sett etter mønstre som kan beskrive og forklare ulike typer av bruk og behov som risikomatrisen ivaretar.

– Hvem jobber du i lag med?

– Jeg jobber tettest med Silvia Jordan ved Universitetet i Innsbruck. Tidlig i doktorgradsløpet fikk jeg kontakt med henne, og hun er medforfatter på tre av mine artikler i avhandlingen.

– Samarbeidet med henne og tilgangen til hennes kontaktnett har betydd enormt mye for meg i denne prosessen. Elles samarbeider jeg selvsagt med kollegaer og medforskere på HSH og ved Universitetet i Stavanger, der jeg også har min veileder Preben H. Lindøe.

– Hva har du funnet ut så langt?

– Jeg har fått publisert to artikler så langt, og to andre er i reviewprosessen. Den første er en metodisk artikkel, der vi svarer på et «call for papers» om å fokusere mer på kvalitative, inter-organisatorisk forskning innenfor organisasjonsfaget.

– Vi foreslår her å ta utgangspunkt i et relevant verktøy de ulike aktørene bruker sammen, og følge en prosess over tid for derved å få innsikt både i de ulike organisasjonene enkeltvis og i deres samarbeid.

– I den andre artikkelen identifiserer vi at risikomatrisen brukes både for å: 1. skape gjensidig forsikringer og tillit, 2. for å skape identifisering og «alignment» rundt det felles prosjektet og 3. at det brukes til å avklare grenseoppgangene mellom de ulike organisasjonene i prosjektet.

– I den tredje artikkelen har vi fulgt utviklingen til selve risikobegrepet, beregningen av risiko og vurdering av risiko i et historisk perspektiv.

– Hvor formidler du arbeidet ditt?

– Jeg har deltatt på en rekke konferanser i Norge og i utlandet. I tillegg formidles det på forskningsseminarer med jevne mellomrom både på HSH, ved UiS og ved andre institusjoner.

– Jeg legger også vekt på å flette inn stoff fra forskningen i undervisningen min når det er relevant.

– Det kommer også stadig flere forespørsler om gjesteforelesninger og foredrag fra både interne og eksterne nå.

– Når regner du med å være ferdig?

– Jeg har lagt en ambisiøs plan om å levere inn i juni, så viss alt går fint og jeg orker hardkjøret med mye helgejobbing, så vil det gå.

Posted in PhD Stipendiat

Ny doktorgrad om læreres kompetanseutvikling i vurdering (01.15)

Anne Kristin Rønsen i HSH har studert hvordan lærere kan utvikle seg og bli bedre på å vurdere elevenes læringsløp i skolen. I dag fikk hun doktorgraden for arbeidet sitt.


Anne Kristin Rønsen forsvarte i dag doktorgradsavhandlingen sin «Vurdering som profesjonskompetanse. Refleksjonsbasert utvikling av læreres kompetanse i formativ vurdering» ved Universitetet i Bergen.

Vurdering i skolen har lenge vært begrenset til kun å være et kontroll- og målingsverktøy i form av eksamen og karakterer. I dag er vurdering underveis i elevenes læringsløp et sterkt og anerkjent pedagogisk verktøy.

Gjennom doktorgradsavhandlingen sin har Rønsen undersøkt hvordan lærere utviklet kompetanse i bruk av vurdering som pedagogisk virkemiddel, gjennom systematisk øving og refleksjon knyttet til sin egen praksis.

Studien ble gjennomført i løpet av en periode på to og et halvt år.

Rønsen finner at kompetansehevingen lærerne var igjennom ikke bare forutsatte utviklingskompetanse, men også endringskompetanse.

Tidligere forskning har vist at lærernes endrings- og utviklingskompetanse må være kontinuerlig operativ dersom profesjonsutøvelsen skal være oppdatert og relevant. Dette gjelder også innenfor fagfeltet vurdering.

Rønsens forskning viser imidlertid at kravene til innholdet i endrings- og utviklingskompetansen endres underveis. I arbeidet sitt finner hun tre klare faser i en kompetanseutviklingsprosess, og hver av fasene vektlegger forskjellige innholdskomponenter i endrings- og utviklingskompetansen.

Avhandlingen har i tillegg til kunnskap om utviklingsfasene, tilført ny innsikt i hvilke utfordringer det må tas høyde for underveis.

Den nye kunnskapen om de ulike fasene i et utviklingsløp kan gjøre både tilrettelegging for og planlegging av kompetansehevingsprosjekt i utdanningssektoren mer robust. Å bruke denne kunnskapen vil kunne styrke organiseringen av ulike skoleutviklingsprosjekt og slik bidra til endring av læreres og skolers praksis.

Anne Kristin Rønsen (født 1975) er utdannet allmennlærer med mastergrad i IKT i læring fra 2005 fra HSH. Hun jobber i dag ved HSH og Avdeling for lærerutdanning og kulturfag, der hun underviser i pedagogikk og IKT i læring.

Kommisjonen som vurderte Anne Kristin Rønsen:

  • Førsteopponent: Førsteamanuensis Therese N. Hopfenbeck, Centre for Educational Assessment, Department of Education, University of Oxford, United Kingdom
  • Andreopponent: Forskningsprogramleder Tina Bering Keiding, Center for Undervisningsudvikling og Digitale Medier, Aarhus Universitet, Danmark
  • Gry Heggeli, Førsteamanuensis UiB er kommisjonens administrator.

Hovedveileder: Professor Kari Smith, Universitetet i Bergen

Biveileder: Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund

HSH gratulerer!


Gry Heggeli, Therese N. Hopfenbeck, Tina Bering Keiding, Kari Smith, Anne Kristin Rønsen, Knut Steinar Engelsen og Karianne Westerheim.

 

Posted in Doktorgrad

Improvisasjon som nøkkel til den gode presentasjon (01.15)

Digitale verkty som PowerPoint, Prezi, Notebook og anna er blitt standard i mange klasserom og konferansesalar. Av og til vert dei ei tvangstrøye og hemmar for oss – andre gongar kan desse verktya gi næring til improvisasjon og forløysa glitrande faglege presentasjonar med stort læringsutbytte. Kvifor skjer det? Og korleis skjer det? Stipendiat Øystein Røssland Kvinge jaktar på svara.


Stipendiat Øystein Røssland Kvinge

– Kva prøver du å finna svar på?

– Eg ser på korleis studentar presenterer fagstoff for kvarandre ved hjelp av PowerPoint, Prezi, Notebook og anna presentasjonsteknologi.

– Her ser eg på samspelet mellom presentasjonen av fagstoff som vert synt på skjermen og det som vert formidla fyrst og fremst munnleg.

– Men og korleis kroppen gjennom gestar, plassering og blikk bidrar til meiningsskaping.

– Eg forsøker å finne ut korleis improvisasjon kjem til uttrykk i slike settingar og kva kompetanse den som presenterer må ha for å på ein god måte kunne improvisere i presentasjonen sin.

– Kvifor blei det akkurat dette temaet?

– Eg oppfattar det å kunne omarbeide fagstoff og å gi dette ei ny representasjonsform ved digitale verktøy, som nokså sentralt å kunne for den som skal undervise.

– Vidare er det å presentere i samspel med den visuelle utforminga eit utbredt format som slett ikkje er så lett å handtere verken for den som presenterer eller den som skal høyre på. Eg er difor nyfiken på å finne meir ut om kva som eigentleg går føre seg i slike presentasjonar.

– Stipendiatet mitt er knytta til IMTE prosjektet, så det improvisatoriske er noko eg i utgangspunktet syntes er interessant å forske på i didaktiske situasjonar. Eg har sjølv røynsle frå å improvisere i musikk som jazzpianist og bittelitt som bluesgitarist.

– Eg har som hypotese at det fins parallellar mellom det rammeverket som blues- og jazzmusikarar arbeidar innafor når dei improviserer, og måten den som presenterer arbeider improvisatorisk innafor sine rammer som er sett av til dømes PowerPoint slides.

– Korleis jobbar du?

– Eg nyttar videokamera til å filme framlegg. Eg nyttar også ulike intervjuteknikkar for å få svar på spørsmål eg har med meg inn i klasserommet og ting eg måtte lure på undervegs.

– Eg held no på å transkribere materiale, noko som er ein kjempestor jobb.

– Kven jobbar du i lag med?

– Eg set stor pris på å vere knytt til IMTE-prosjektet her på HSH kor vi er fire stipendiatar som balar med mykje av dei same problemstillingane. Dette gir jamleg høve til å presentere og drøfte spørsmål knytt til eige og andre sine prosjekt.

– Det er mykje læring i å legge fram for andre, for då står eg midt oppi den situasjonen som eg forskar på.

– Elles har eg litt kontakt med det fagmiljøet ved London University som utviklar teorien eg nyttar. Her held kapasitetane Gunther Kress og Carey Jewitt til. I juni var eg i London ei veke på summer school i «Multimodal methodologies» og høyrde på framlegg av både Kress og Jewitt. Sistnemnde kjem til Rommetveitseminaret i juni for å gi workshop i videoanalyse.

– Eg var og nettopp på master class i multimodal analyse ved Syddansk universitet i regi av Theo Van Leeuwen, ein annan kapasitet som har publisert mykje spanande lesestoff.

– Kva har du funne ut så langt?

– Eg må svare med atterhald sidan eg er kome kort i analysen av data, men på same måte som jazzpianisten tolkar sitt harmoniske rammeverk og skapar eit materielt uttrykk som klingane tonar, så trur eg det fyrst og fremst er den munnlege, språklege framstillinga av fagstoff som er kjerna i improvisasjon over til dømes ein slideserie i PowerPoint.

– Her er stor variasjon i kva grad dei eg studerer nyttar manuskript eller snakkar fritt og improvisatorisk i sine framlegg.

– Det ser ut til å være ein samanheng mellom kor fritt ein vel å snakke og i kva grad ein kjenner det fagstoffet ein presenterer.

– Ting tyder på at ein vellukka improvisert presentasjon krevjer solid kunnskap i emnet ein legg fram.

– Kor formidlar du arbeidet ditt?

– No held eg på å førebu mitt aller fyrste paper-framlegg til ein konferanse i «Multimodality: Methodological Explorations» ved London University i januar. Det er litt i tidlegaste laget å delta i slike samanhengar sidan eg berre har halde på eit år. Samstundes er konferanseframlegg ein måte å presse seg sjølv vidare i arbeidet.

– Kor tid reknar du med å vera ferdig?

– Desember 2017 er deadline.

 

Posted in PhD Stipendiat

Drep algar for forskinga si (01.15)

Ei stor utfordring i havets økosystem er spreiing av virus, bakteriar, algar, plankton og larver til nye områder med ballastvatn. For å hindre dette kan ballastvatn handsamast slik at organismane vert fjerna eller drepne. Stipendiat Ranveig Ottøy Olsen jobbar for å utvikle ein raskare og betre analysemetode for å finne ut om algar er drepne etter handsaming med UV-lys.


Ranveig Ottøy Olsen samarbeider med Ingunn Alne Hoell og Gunnar Thuestad på HSH i prosjektet.

– Kva prøver du å finne svar på?

– I prosjektet prøver me å finna ein raskare metode til å analysere algar som har blitt handsama med UV-lys.

– Gjennom ein metode basert på flow cytometri og fargestoff, kan me få fram om alga er levande, daud eller har endra levedyktighet etter å ha blitt utsett for UV-stråling.

– Kvifor blei det akkurat dette temaet?

– Knutsen OAS Shipping AS haldt på å utvikle eit UV-basert reinseanlegg for ballastvatn, og dei ynskja eit samarbeid med HSH for å utvikle anlegget og ein metode for å analysere reinsa ballastvatn.

– Kollega Ingunn A. Hoell her på HSH skreiv ein søknad til Forskingsrådet sitt MAROFF-program og denne vart innvilga.

Som kjent vert ballastvatn pumpa inn i ballasttankar for å gje eit skip tyngde og stabilitet. Ved innpumping kan ei mengd ulike organismar som virus, bakteriar, algar, plankton og larver fylgje med.

Det er ikkje berre berre.

– Desse organismane kan verte ført rundt i verda i ballasttankane i skipet og dei kan føre til bioinvasjon når dei vert pumpa ut med ballastvatnet i nye miljø. Dersom uynskte artar klarar å tilpasse og utvikle seg i nye miljø, er dei nærast umoglege å fjerne og dei kan til dømes utkonkurrere lokale artar. Det er det fleire eksempel på, seier Ranveig Ottøy Olsen.

– Slik spreiing av akvatiske artar med ballastvatn representerer ein fare for biodiversiteten og økosystema i verdas hav. Det er viktig å hindre spreiing av artar med ballastvant for å unngå økologiske og økonomiske problem, samt helserelatert risiko for både dyr og menneske.

Ranveig fortel at alt i 2004 vedtok den Internasjonale Maritime Organisasjonen (IMO) konvensjonen “International Convention for the Control and Management of Ship’s Ballast Water and Sediments”, som har som mål å verne det marine miljøet.

– Dette regelverket har ikkje trådd i kraft enda, men ein reknar med det vil skje innan kort tid. Regelverket har ført til utvikling av ulike ballastvatn reinsesystem som har som mål å hindre etablering av uynskt artar i miljøet, ved å inaktivere, drepe eller fjerne organismane i ballastvatnet.

– Rundt 30 prosent av reinsesystema for ballastvatn som er utvikla nyttar teknologi basert på UV-lys.

– Korleis jobbar du?

– Eg gjer forsøk på laboratoriet her på HSH kor eg nyttar ein kultur av ei marin alge, Tetraselmis suecica, som testorganisme.

– Denne algeprøven strålar eg med UV-lys for å drepe den. Alga vert deretter farga med fargestoff og analysert på eit instrument (flow cytometer).

– Kven jobbar du i lag med?

– PhD-oppgåva mi er ein del av prosjektet «Sanntidsovervåkning av ballastvann med flow cytometri» (BallastFlow) som er koordinert av HSH.

– Dette brukarstyrte innovasjonsprosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og Knutsen OAS Shipping AS. Andre prosjekt partnarar er UniResearch i Bergen, Universitetet i Bergen  og Norsk Institutt for Vannforskning.

– Kva har du funne ut så langt?

– Me har utvikla nye metodar for å analysere algar, og dette arbeidet skal publiserast i internasjonalt anerkjente tidsskrift.

– Me har testa to fargestoff som kan nyttast til å evaluere levedyktigheten til UV-handsama T. suecica på eit flow cytometer.

– Vidare har me testa ulike dosar UV-stråling på T. suecica og sett på inaktivering rett etter handsaming og over tid.

– Resultata våre gjev grunnleggjande forståing for liv-og-død mekanismar og om effekten UV-lys har hos mikroorganismar.

– Arbeidet vårt er såleis viktig i samband med IMO-konvensjonen sitt mål om å hindre spreiing av framande og uynskt organismar frå eit habitat til eit anna med ballstvatn.

– Analysemetoden vår kan og nyttast til å finne ut om algane i reinsa ballastvatn har blitt inaktivert i fylgje krava til konvensjonen. Det kan også være aktuelt for andre aktørar og instansar å nytte analysemetoden.

– Kor formidlar du arbeidet ditt?

– Me har delteke på ein internasjonal konferanse i Nederland, «Ballast water management: From – concept to reality» i regi av EU sitt North Sea Ballast Water Opportunity prosjekt (NSBWO), 2013.

– Eg haldt og ein presentasjon om prosjektet BallastFlow og arbeidet mitt ved Norsk Flow Cytometri Foreining (NFCF) sin konferanse i Oslo i 2014.

– No skal eg publisere vitskapelege artiklar. Manuskript ein er snart ferdig til innsending. Manuskript to og tre er under arbeid.

– Kor tid reknar du med å vera ferdig?

– I 2015.

 

Posted in PhD Stipendiat

Bedre koordinering – bedre omsorg (01.15)

Det er mye å hente ved at fagfolk i helsevesenet jobber godt på tvers. Stipendiat Daisy Michelle Princeton i HSH prøver å finne svar på hvordan vi bør koordinere den tverrprofesjonelle omsorgen til eldre pasienter med kirurgiske sår.


Daisy Michelle Princeton

– Hva prøver du å finne svar på?

– Hovedmålet med doktorgradsprosjektet er å utvikle en teoretisk modell for koordinering av omsorgen til pasienter generelt. Men jeg ser spesielt på eldre pasienter med kirurgiske sår

– Hvorfor ble det akkurat dette temaet?

– Tidligere forskning viser at dårlig koordinering av pasientomsorgen har uheldige konsekvenser, som for eksempel forsinkelser i behandling og komplikasjoner.

– Samtidig viser flere studier at profesjonelle har ulik oppfatning av begrepet, og der er også uklar fordeling av koordineringsoppgaver og roller.

– Hvordan jobber du?

– Jeg undersøker tre hovedtema: koordinering, eldre og kirurgiske sår.

– Det krever mye lesing av bøker og vitenskapelige artikler. Jeg har deltatt på mange konferanser og seminarer for å finne nettverk med ekspertise i de ulike feltene både innenlands og utenlands.

– Samtidig tar jeg PhD-kursene hvor jeg får mulighet til å skrive det filosofiske grunnlaget og de metodiske delene av avhandlingen min.

– Jeg jobber steg for steg med små klare mål, og når jeg treffer hindringer underveis, ber jeg om veiledning fra mine gode veiledere. Jeg følger prosjektplanen, og er godt i gang med å skrive den første av de tre planlagte vitenskapelige artiklene.

– Ellers, liker jeg å ta relevante kurs med andre PhD-stipendiater på HSH, slik at vi kan diskutere, gi hverandre faglig input og moralsk support.

– Hvem jobber du i lag med?

– I utgangspunktet jobber jeg alene, men i og med at jeg har tre hovedtemaer «Koordinering», «Eldre» og «Kirurgiske sår», så har jeg et bredt nettverk av kollegaer og eksperter innenlands og utenlands.

– Jeg har forbindelser med kollegaer fra England som har ekspertise om Tverrprofesjonelt samarbeid, med kolleger fra Australia som har ekspertise i sår.

– Ellers har vi mye faglige ressurser om eldre i Norge. Som medlem av forskerskolen PROFRES føler jeg meg heller ikke så ensom med denne jobben.

– Hva har du funnet ut så langt?

– Jeg har funnet ut at pasientenes helhetlig behov bør være utgangspunktet ved utforming av en teoretisk modell for koordinering av tverrprofesjonell omsorg til pasienter.

– Den første artikkelen har derfor tittelen «Identifying needs of elderly patients with surgical wounds». Det viser seg at mye av forskningsfunnene ikke er i bruk, fordi pasientenes helhetlig behov ikke er «fullstendig» identifisert.

– Det medfører at ulike profesjonelle utøvere som eier kompetansen ikke er med i et tverrprofesjonell team som yter omsorgen til eldre pasienter med kirurgiske sår.

– Hvor formidler du arbeidet ditt?

– Jeg har presentert deler av forskningen min på NORDPRO-konferansen. Ellers formidler jeg den aktiv til andre PhD-stipendiater på PROFRES forskerskole og på ulike forskerseminarer.

– Når regner du med å være ferdig?

– Det er forventet at jeg bruker fire år. Jeg begynte 1. januar 2014, så jeg har tre år igjen.

 

Posted in PhD Stipendiat

Meir improvisasjon i klasserommet, takk! (01.15)

HSH har fleire forskarar som jobbar med å få improvisasjon til å bli eit godt og treffsikkert pedagogisk hjelpemiddel i skulen. Stipendiat Oded Ben-Horin er ein av dei.


Stipendiat Oded Ben-Horin i HSH har sitt PhD-arbeid tilknytta Universitetet i Bergen og Griegakademiet. Foto: Lars Smith.

Han forskar på to ting samstundes.

– Det eine er å byggja gode rammer for at lærarar skal styrkje evna si til å improvisere i klasserommet.

– Det andre er å byggja ein konkret, kreativ og tverrfaglig undervisingsmodell på tvers av kunstfag og realfag.

<p- Eg trur at møtepunkta mellom kunst og realfag i skulen er viktige. I komplekse undervisningssituasjonar kan læraren gjennom å bruka improvisasjon løfta undervisinga og syte for betre læring.

– Kvifor blei det akkurat dette temaet?

– Eg er med i HSH sitt store forskingsprosjekt IMTE. Det har som mål å studere omgrepet improvisasjon i undervising, og dei ulike forskarane våre brukar ulike pedagogiske situasjonar til å studere dette.

– Korleis jobbar du?

– Eg er på to nivå. Først samlar eg data om praksisstudentane sin evne til improvisasjon ved å simulere undervisingssituasjonar som inneheld improvisasjon, slik at eg med sikkerheit kan bekrefte at det eg ser på inneheld improviserte element.

– Eg produserer også WASO-prosjekter og studerer prosjekta sine design når det gjeld praksisstudentane si rolle i prosjektet, det vitskaplege tema, skuletrinn, elevane sine haldningar til temaet i etterkant av prosjektet, og praksisstudentane si forståing.

– Kven jobbar du i lag med?

– Kollegaer og studentar på HSH, Bergen Nasjonale Opera, samt gode fagressursar med Dr. Walter Gershon frå Kent State University i USA og Dr. Kerry Chappell frå University of Exeter i Storbritannia.

– Kva har du funne ut så langt?

– Meiner eg har funne masse spennande, men eg må setje det inn i ein meir systematisk analyse før eg kan si noko konkret.

– Eg ser no at det er veldig stort forbetringspotensial rundt korleis WASO-prosjekta er strukturert.

– Eg meiner og at det er mogleg å trena framtidas lærarar i improvisasjon, og at eg skal klare å tilby konkrete øvingar i dette feltet. Men det krev meir forsking.

– Kor formidlar du arbeidet ditt?

– I april skal eg presentere arbeidet mitt på «8th International Meeting of Astronomy and Astronautics» i Brasil. I oktober deltek eg på EU-konferansen «Implementing Creative Strategies into Science Teaching» i Hellas.

– I juni er eg med på konferansen «The Art of Science of Improvisation» her på Rommetveit.

– Eg har og laga ein læreplan basert på eit WASO-prosjektet med ein 3. klasse på Sagvåg skule i fjor. Læreplanen skal publiserast i EU-prosjektet «Implementing Creative Startegies into Science Teaching (CREAT-IT)».

– Og eg jobbar med ein artikkel som tek utgangspunkt i dataene mine omkring improvisasjon i undervisinga.

– Så det skjer mykje.

– Kor tid reknar du med å vera ferdig?

– I 2018

 

Posted in PhD Stipendiat

Fangar og forskar på spontanitet (02.15)

Stipendiat Åsmund Espeland har vegen klar mot doktorgraden i musikk. Der blir det mykje improvisasjon, både for han og dei han forskar på i kulturskulen.


Åsmund Espeland er i full gang med forskinga si på HSH.

Tekst og foto: Vilde Hjertholm Lunde

Kva prøver du å finna svar på?

– Eg skal finna ut meir om korleis lærarar, lærarstudentar og musikarar improviserer i samband med undervisning og musikkutøving.

Kvifor blei det akkurat dette temaet?

– Improvisasjon er eit fenomen eg har interessert meg for i mange år, både som gitarist og lærar. Improvisasjon var også tema då eg gjorde prøveforelesinga på hovedfaget mitt for ti år sidan. Eg synes det er spennande å studera fenomenet på tvers av ulike praksisar, seier Espeland.

Korleis jobbar du?

– I den fasen eg er inne i no er eg ute og gjennomfører feltarbeid på ulike arenaer. I haust observerte og filma eg undervisninga til to lærarar i kulturskulen. Etterpå intervjua eg lærarane medan dei såg på video av si eiga undervisning. Om ikkje lenge skal eg studere lærarstudentar i praksis ved å bruke den same metoden.

Kven jobbar du i lag med?

– Eg er involvert i forskingsprosjektet IMTE (Improvisation in Teacher Education: Curricula and Practice in Dynamic Interplay) her ved HSH, eit prosjekt som ser nærare på improvisasjon i lærarutdanninga. Me er fire stipendiatar som er knytt opp mot prosjektet og arbeider med improvisasjon som tema frå ulike innfallsvinklar. Me har eit fellesskap blant anna gjennom det me kallar stipendiatforum fleire gonger i semesteret.

– I tillegg er eg medlem i forskarskulen Grieg Research School in Interdisciplinary Music Studies, der eg møter stipendiatar frå ulike disiplinar innanfor musikkfeltet.

Kva har du funne ut så langt?

– Eg har ikkje kome så langt i arbeidet med å gjera systematiske analysar av materialet eg har samla inn, så nokre vesentlege funn er det vanskeleg å presentera enno. Det foreløpige inntrykket av undervisninga eg har observert i kulturskulen, er at læraren sin bruk av eit rikt og variert repertoar av metodar og måten læraren kommuniserer med eleven kjem til å stå sentralt i arbeidet mitt framover.

– I desse dagar er eg spesielt interessert i å sjå nærare på korleis læraren opptrer som medmusikant i samband med instrumental- og bandundervising, med andre ord korleis han eller ho spelar saman med og støttar opp under eleven si framføring av eit musikkstykke eller ein låt.

Kor formidlar du arbeidet ditt?

– Førebels har eg presentert arbeidet mitt på fleire seminar i regi av forskarskulen. Etter kvart håpar eg å koma meg rundt på konferansar og produsere fleire artiklar om improvisasjon. Det er produsert forholdsvis lite forskingslitteratur om kulturskulen som skuleslag, så her håpar eg forskinga mi kan fylla eit behov.

Kor tid reknar du med å vera ferdig?

– Eg satsar på å vera ferdig hausten 2017.

Posted in PhD Stipendiat

Kringeland ny dosent (02.15)

Tone Kringeland har fått opprykk til dosent. – Hun fyller utvilsomt kravene som gjelder for opprykk til dosent, skriver det sakkyndige utvalget som har vurdert Kringeland sitt arbeid.


Tone Kringeland

Det var i forrige møte i HSH sitt tilsettingsutvalg at Tone Kringeland fikk opprykk som dosent.

Det sakkyndige utvalget som har vurdert Kringeland sin kompetanse skriver i sin innstilling at Kringeland oppfyller kravene om omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå rettet mot yrkesfeltet – og omfattende pedagogisk utviklingsarbeid og annen pedagogisk virksomhet av høy kvalitet.

I innstillingen leser vi:

Tone Kringeland avla doktorgradseksamen ved Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap i 2009. Forut for dette var hun vurdert kompetent som førstelektor. Doktorgradsarbeidet inneholder et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på folkehelseområdet med tematikk innenfor kvinners og barns helse.

Arbeidet bygger på et stort, nasjonalt materiale. Likevel kommer Kringelands egen analyse- og refleksjonskompetanse tydelig fram i dette arbeidet. Hun har etter doktorgradseksamen arbeidet videre med dette materialet, blant annet benyttet kunnskapen fra dette ved utviklingen av tekster til lærebøker. Ikke minst den etterfølgende bruken av kunnskapen har et klart tverrfaglig perspektiv over seg.

Kandidaten har også deltatt ved den faglige vurderingen av søknader om opprykk og ved bedømmelsen av PhD-avhandlinger.

I tillegg til det omfattende utviklingsarbeidet som lå til grunn for opprykket til førstelektor, har Kringeland siden 2009 hatt ansvar for plan- og utviklingsarbeidet innenfor sykepleieutdanningen ved HSH, og der ikke minst hatt betydelige oppgaver i forbindelse med utviklingen av et nytt mastergradsprogram i klinisk helse- og omsorgsvitenskap og et tilsvarende innenfor intensivsykepleie.

Kringeland har også hatt omfattede samarbeid med FoU-enheten, f.eks. knyttet til et videreutdanningsopplegg om KOLS og et kurs i tverrprofesjonell samhandling.

Samlet sett har hun etter utvalgets vurdering en bredde i sin kompetanse som er ønskelig for lærere på høyt nivå i universitets- og høgskolesektoren.

Det sakkyndige utvalget som har vurdert Tone Kringelands kompetanse:

  • Professor Agneta Yngve, Ørebro Universitetet
  • Professor Jørgen Amdam, Høgskulen i Volda
  • Professor Geir Sverre Braut, Universitetet i Stavanger/HSH

HSH gratulerer!

FAKTA:
Dosent er en forsker- og undervisningsstilling på samme nivå som professor, men med en annen faglig basis. Det grunnleggende kravet for å kunne tilkjennes dosentkompetanse er omfattende forsknings- og utviklingsarbeid på høyt nivå rettet mot yrkesfeltet.

Posted in Opprykk dosent

Økland ny dosent (02.15)

Nils Tore Gram Økland har fått opprykk til dosent. – Han har ein omfattande og imponerande produksjon av forskings- og utviklingsarbeid som for det meste er på høgt nivå retta mot yrkesfeltet, skriv det sakkyndige utvalet som har vurdert Økland sin kompetanse.


Nils Tore Gram Økland

For to veker sidan vedtok tilsetjingsutvalet i HSH å gje Nils Tore Gram Økland opprykk til dosent.

Det sakkyndige utvalet skriv:

Nils Tore Gram Økland har ein omfattande og imponerande produksjon av forskings- og utviklingsarbeid som for det meste er på høgt nivå retta mot yrkesfeltet. Det same gjeld for pedagogisk utviklingsarbeid og anna pedagogisk arbeid av høg kvalitet. Arbeida er av varierande omfang og kvalitet, men er likevel prega av fagleg breidd, engasjement og nybrotsarbeid, i tillegg til fordjuping på fleire område, som litteraturdidaktikk, språkdidaktikk og IKT.

I nokre av dei publikasjonane Økland er medforfattar på, må det seiast at det norskfaglege ikkje alltid er i sentrum verken for problemstilling eller teoretisk fundament. Likevel er det grunn til å framheve Økland som forfattar og skribent, i og med at dei fleste arbeida han har hatt hovudansvar for, er godt over gjennomsnittet velkomponerte og velformulerte.

I tillegg har Økland vist ei imponerande evne til samarbeid over faggrenser, særleg i siste del av yrkeskarrieren sin. I nokre høve kan dette ha ført til at han har fått mindre plass til eige fag og eigen formuleringskunst, men samarbeidet har likevel ført til ei utviding av norskfagets domene i lærarutdanninga.

Kommisjonen finn også at Økland har høge kvalifikasjonar innan tverrfagleg samarbeid, nettverksbygging og prosjektleiing, og han dokumenterer omfattande og relevant praktisk-pedagogisk kompetanse.

Nils Tore Gram Økland er fødd på Stord. I tillegg til ein yrkeskarriere som lektor ved Stord Gymnas, høgskulelektor og førstelektor ved HSH, har han også hatt ei rad med tillitsverv innan lokalpolitikk, mållagsarbeid, lokalt kulturliv, fagforeining og har vore deltakar i ulike faglege råd, utval og styre ved eigen høgskule.

Økland er cand.philol. frå Universitetet i Bergen med faga engelsk grunnfag, historie mellomfag og norsk hovudfag. Vidare har han pedagogisk seminar frå Universitetet i Bergen. På HSH har han undervist i både grunnskulelærarutdanning og barnehagelærarutdanning, og i både språklege og litterære emne, med særleg vekt på lokal og regional litteratur og på IKT i barnehage og skule. Han har også hatt ansvar for undervisning, rettleiing og sensur på masternivå.

Økland blei pensjonist i fjor sommar, men har framleis ei 20 prosent stilling på høgskulen knytt til ulike utgreiingsoppgåver og forskings- og utviklingsrabeid.

Det sakkyndige utvalget som har vurdert Nils Tore Gram Økland sin kompetanse:

  • Professor Margareth Sandvik, Høgskolen i Oslo og Akeshus
  • Dosent Ingrid Fossøy, Høgskulen i Sogn og Fjordane
  • Professor Norunn Askeland, Høgskolen i Buskerud og Vestfold

HSH gratulerer!

FAKTA:
Dosent er ei forskar- og undervisningsstilling på same nivå som professor, men med ein annan fagleg basis. Det grunnleggjande kravet for å kunne tilkjennast dosentkompetanse er omfattande forskings- og utviklingsarbeid på høgt nivå retta mot yrkesfeltet.

Posted in Opprykk dosent

Arnesen er førstelektor (03.15)

Fagkompetansen i HSH aukar. No har Trond Egil Arnesen fått opprykk til førstelektor. Det sakkyndige utvalet skriv at Arnesen sitt forskings- og utviklingsarbeid har ein kvalitet og nivå som kan jamførast med ei doktoravhandling.


Trond Egil Arnesen

Det er eit sakkyndig utval som har vurdert Trond Egil Arnesen sin kompetanse. Dei skriv:

Søkjaren dokumenterer ei rekkje forskings- og utviklingsarbeid retta inn mot sitt engasjement som kroppsøvingslærar. Fleire av dei tekstane som søkjaren legg fram er knytte til Skolefagsundersøkingar, frå 2009 og 2011, der han har utarbeidd delrapportar åleine eller som medforfattar og har bidratt i utforminga av houdrapportar. Tematisk er engasjementet samla omkring IKT og vurdering i kroppsøvingsfaget, men også evalueringsstudier av andre fag og undervisningsutfordringar ved praktisk-estetiske fag.

Samla sett dokumenterer søkjaren omfattande forskings- og utviklingsarbeid retta inn mot kroppsøving og friluftsliv som undervisningsfag i lærarutdanninga. Framstillingane viser refleksjonsevne og eit analytisk forhold til eiga verksemd. Dokumentasjonen omfattar både fagfellevurderte vitskaplege artiklar, fagartiklar, rapportar, debattinnlegg, konferanseinnlegg og formidling om undervisningsopplegg. Den framlagde dokumentasjonen på hans forskings- og utviklingsarbeid har ein kvalitet og nivå som kan jamførast med ei doktoravhandling.

Gjennom dei framstillingane søkjaren gir av sitt arbeid som kroppsøvingslærar og engasjement for friluftsliv som fag i høgskoleutdanning, vil utvalet karakterisere dette som spesielle kvalifikasjonar innan undervisning og pedagogisk verksemd. Søkjaren dokumenterer relevant praktisk-pedagogisk kompetanse gjennom si framstilling av lang undervisnings- og veiledningspraksis og gjennom årseining i kroppsøving ved lærarutdanninga ved Høgskolen i Bergen (1990) og kroppsøvingsstudier ved Norges Idrettshøgskole (1992 og 1993).

Trond Egil Arnesen ( 44) er i dag tilsett ved Høgskolen Stord/Haugesund, Avdeling for lærarutdanning og kulturfag. Arnesen er cand.scient. frå Norges Idrettshøgskole (1999), med mellomfagstillegg i friluftsliv, kultur- og naturrettleiing frå Høgskulen i Telemark (1995), mellomfagstillegg i kroppsøvingsstudiet (1993) og mellomfagstillegg i trenarstudiet i fotball (1992) ved Norges Idrettshøgskole, og årseining i kroppsøving (1990) frå Bergen lærarhøgskole.

Arnesen har brei yrkeserfaring og har arbeidd ved Stord Lærarhøgskule, som lektor i kroppsøving ved Stord vidaregåande skule, Rælingen videregående skole og som høgskulelektor i kroppsøving ved Høgskolen Stord/Haugesund.

Det sakkyndige utvalet som vurderte Arnesen sin kompetanse:

  • Professor Gunn Engelsrud, Norges Idrettshøgskole
  • Førstelektor Frode Fretland, Høgskolen i Sogn og Fjordane
  • Dosent Gerd Bjørke, Høgskolen Stord/Haugesund

HSH gratulerer!

Fakta:
Førstelektor er ein tittel på ei forskings- og undervisningsstilling ved enten eit universitet eller ein høgskule. Førstelektorstillinga er ei høgare stilling innan undervisning, læring, formidling og utviklingsarbeid på høgt nivå, og er eit undervisningsorientert alternativ til den meir forskingsorienterte stillinga som førsteamanuensis, som har større krav til vitskapleg kompetanse. For å inneha ei slik stilling må man ha blitt bedømt som førstelektorkompetent av ein sakkyndig komité, enten i samband med søknad på utlyst stilling eller i samband med ein opprykkssøknad frå lågare stilling. (Kjelde: Wikipedia)

 

Posted in Opprykk førstelektor